Ragnarok på vei – tap mot Nes

Lagoppstilling:

Gule kort: Tomas G, Hjemli Nyvoll, Ola, Trym

Pre-match:

Først så må jeg komme med en liten forklaring på hvorfor det tok så lang tid med referat denne gangen. Dette skyldes at undertegnede dessverre måtte reparere MAC-en etter at denne ble fuktig som en følge av den store flommen med tårer som kom sist jeg prøvde å skrive referatet. Nesten en uke senere har vi fått en viss kontroll på tårene og gjør derfor et nytt forsøk på å skrive referat.

Fredag den 22.juni skulle vi som kjent ta imot Nes til ”Slaget om Furnesfjorden”. Etter nesten 9 måneder med stikk i sosiale medier og masse medieoppmerksomhet skulle endelig det ultimate hatoppgjøret i breddefotballen avspilles. Rammen rundt kampen var magisk med 380 tilskuere, bengalske lys fra bortesupporterne og med klubblegenden Ole Ellefsæter fremføring av ”Alle kluter til” som pauseunderholding. Vi tviler på at mange andre klubber vil kunne komme med noe som trumfer pauseunderholding fra en dobbelt olympisk mester.


(En rekke lokale fotballpersonligheter på plass)


(Trolig første gang bengalske lys har blitt benyttet på Tundraen)

Kampen:

Selve kampen gjør så vondt å omtale at referenten for en gang skyldes dropper sin triste uvane med å skrive lengre enn hva folk gidder å lese. Nes vant 3-0. Sture Saxrud var god. Psykolognæringen i Brumunddal og omegn vil ikke gå konkurs med det første nå heller. Vi har gjort skam på familie, venner og alle bekjente. Vi bydde opp til champagnefest for vårt hjemmepublikum og serverte dem lunken cola som gikk ut for 10 år siden. Vi skammer oss og er forberedt på å gjøre bot i tiden fremover. Om det er noen lokale bønder i Nybygda og omegn som ønsker å starte opp igjen slaveordningen så stiller vi oss til disposisjon. Det skulle bare mangle.

Avsluttende refleksjoner:

Til tross for et bittert tap så velger vi likevel og se det store bildet. Breddefotball handler litt om resultater, men enda mer om opplevelser og arrangement. Om vi sammen med publikum kan skape et arrangement som gir mange en artig opplevelse i hverdagen så er det viktigere for oss enn å slå Nes i en fotballkamp. For oss er hele breddefotballens ide tuftet på det at det skal være morsomt og at underholdningsaspektet skal trumfe det sportslige alvoret. Vi takker Nes for at de var med å bidra til at vi sammen fikk løftet frem denne kampen som en ”happening” i lokalområdet som folk forhåpentligvis synes det var artig å ta en del av.

I den sammenheng så vil vi også anbefale andre klubber å ta en del av et felles ansvar for å løfte frem produktet vårt (breddefotball i Ringsaker) og skape sosiale arenaer hvor man fremmer sosialisering, inkludering og humor. Kanskje kan også dette i noen sammenhenger være viktigere enn optimalisering av treningsrutiner og dyrking av idrettsvitenskapenelige idealer når man tross alt driver med breddefotball.

 

Nes – laget vi elsker å slå!

Nes – laget vi elsker å slå

Fredag klokken 19.00, da smeller det. Det er da endeløse dager med forberedelser skal kulminere i en prestasjon som forhåpentligvis skal gjøre et entusiastisk og vakkert Nybygda-publikum stolte som haner. Fredag klokken 1900, det er sannhetens øyeblikk. Det er slike øyeblikk som definerer et liv. For hva er egentlig livets mest monumentale øyeblikk? Konfirmasjon? Fullbyrdelsen av utdanningsløpet? Kjøp av ens første bolig? Glem det! Det er oppgjør som denne man kommer til å huske tilbake på når man sitter der på eldrehjemmet og reflekterer over ens egne bragder eller skuffelser i livet. Kanskje kan giftemål og farskap måle seg med følelsen over å ha innfridd de enorme forventingene til et ens egne på idrettsarenaen. Kanskje!

Fredag har vært en dag vi både har sett frem til og gruet oss til lenge. Først og fremst har vi gledet oss til muligheten til å revansjere den famøse onsdagskvelden tidlig i september i fjor. Vi hadde invitert vårt publikum til en folkefest denne kvelden, men kvelden skulle i stedet bli selve definisjonen på Murphys lov. For det første så bydde vårherre opp til den mest regntunge dagen i løpet av 2017 og selv om vi hadde ordnet med oppsatte telt som gjorde så publikum kunne unngå å bli bløte var det likevel et vær som la en solid demper på feiringen. Det var imidlertid på banen vi skulle kapitulere mest. På en regntung matte skulle mange få den mørkeste dagen så langt i livet. 0-5 ble resultatet. I hjemmegarderoben etter kampen hersket det en kollektiv massedepresjon som var så dyster at selv Dorothe Engelbretsdatter sine melankolske rim ville virke lystige i forhold.

Det tar tid å lege et sår. Ingen av de som spilte kampen for 9 måneder siden har vel heller blitt helt helbredet. Gjennom vinteren har vi likevel prøvd å snu sorg og tunge tanker til et sviende ønske om revansj. Vi ønsker å vise vårt hjemmepublikum at vi ikke er et lag som svikter når det gjelder som mest, og vi ønsker å vinne tilbake æren vår. Blodhevn forsvant som straffemekanisme i løpet av middelalderen i takt med kirkens økende innflytelse, men tanken om å gjenvinne æren med alle mulige midler er stadig en dominerende tanke i vårt felles tankegods.


(For denne logoen og klubben skal vi løpe til krampa tar oss og litt til på fredag!)

Det vil være en overdrivelse å si at vi har levd en tilværelse som asketer det siste året. Tidvis har vi unnet oss både alkohol, usunn mat og seksuell nytelse. Vi har ikke vært perfekte i vår søken etter revansj, men vi har til tross for enkelte krumspring likevel ofret mye av hva livet har å by på for å være mest mulig rustet til å få den etterlengtede revansjen. På fredag skal vi forhåpentligvis få betalt for alle svettedråper vi har fremprovosert sammen. På fredag skal vi forhåpentligvis få betalt for alle de timene med team-building vi har hatt for å skaffe mest mulig relasjoner i gruppen. På fredag skal smertene fra september forhåpentligvis forsvinne på lik linje som en hund igjen får se igjen sin eier etter et år på avveie.

Selv om troen på revansj er intakt er det likevel også nerver før sannhetens øyeblikk. Personlig har jeg nylig opplevd angstanfall bare av tanken på å tape. Stressnivået som preger de enkelte i dagene før dommeren omsider setter kampen i gang unner jeg ikke min verste fiende. Hvis vi overlever denne siste uken uten varige men så vil det innebære at behovet for psykologer i denne verden trolig er over. Presset er kolossalt. Forventingene er enorme. Vi trenger all mulig støtte fra publikum for at dette presset skal resultere i et positivt utfall!

Hva så med Nes? Mens vi i Nybygda er preget av en felles angstlidelse så virker bortelaget og heller bære preg av en felles selvforherligelse som neppe kan sies å være sunn. Arrogansen til nesningene har nemlig vært i ferd med å bikke over til narsissisme det siste året i takt med at resultatene har blitt stadig bedre. I nesningene sitt hode så er nok vi nybygdinger heldige som i det hele tatt får delta på samme idrettsarrangement som representantene for aristokratiet fra den andre siden av Furnesfjorden.

Med bakgrunn i at nesningene virker å være forelsket i bare tanken på å hylle seg selv så er vi forbauset over at det tilsynelatende ikke er reist en statue av trener Taskerud på Stavsjø enda. Om han skulle lykkes med å slå Nybygda nok en gang er det nok likevel ingen tvil om at Nesbrua offisielt blir omdøpt til Taskerudbrua og at samtlige nesninger i fotballgruppa blir adlet av lokale storbønder i en høytidelig seremoni på Hoel Gård.


(Nes-logoen som har blitt brukt hyppig som blink for dartskivene på klubbhuset i Nybygda den seneste tiden)

På fredag har vi mulighet til å gi den enorme selvtilfredsheten til nesningene et mageplask som vil gi et kraftig utslag på richters skala. Nesningene må anses for å være klare favoritter, men ved hjelp av et nybygda publikum som møter i opp hopetall så skal vi løpe til krampen tar oss for å gjenvinne bygdas stolhet og ære!

Vi sees på Tundraen klokken 19.00 førstkommende fredag!

Nok en trepoenger i kampen mot Næroset

Kampfakta
Næroset-Nybygda 1-4 (0-3)
Nybygdas målscorere: Tomas Gustavsen, Espen Bakke Torgersen, Håvard Martinsen, og Petter Johansen
Tid: 07.06.2018 kl. 19.00
Sted: Brufossbana
Tilskuere: Ca 40.

Nybygda tok i kveld turen til Brufossbana på Kvernstubrua for å møte Næroset, i det som må sies å være et lokaloppgjør. Næroset er fra før mest kjent for lave temperaturer vinterstid, trelastproduksjon, og for å ha en underjordisk flyplass. I år stiller de også med et lag i 6. divisjon!

Kampforberedelsene gikk ikke helt som planlagt da den ellers så pålitelige Trym Langerud hadde glemt igjen lagets drakter hjemme på Hamar. Mens resten av laget varmet opp satt Trym seg i bilen til Marius og kjørte hele veien hjem for å hente dem. Kanskje et merkelig valg av transportmiddel med tanke på at både Næroset og Hamar har flyplass. Heldigvis rakk han akkurat tilbake til kampstart! Det skal også nevnes at klubbhuset til Næroset hadde kollapset grunnet store snømasser i vinter, så Nybygda ble losjert inn i en provisorisk brakke.

Bilde av de skadde klubbhuset

Kampforløp:
Nybygda åpnet kampen friskt i det varme sommerværet.  Allerede etter 10 minutter måtte den fyldige keeperen til Næroset plukke den 1. ballen ut av nettet, da Tomas Gustavsen scoret etter litt klabb og babb inne i feltet. Nybygda fortsatte å dominere kampen og etter 40 minutter fikk Espen BT æren av å legge på til 0-2, da han satt et frispark fra 30 meter i mål. Det er mulig at Manuel Neuer hadde reddet skuddet, men mål er mål. 2 minutter senere skulle ledelsen økte til 0-3 da Håvard Martinsen taklet ballen i mål bak en utrustende burvokter hos Næroset. Nybygda ledet komfortabelt til pause, og med bedre uttelling kunne ledelsen vært enda større. Uansett en solid 1. omgang av Bygda, som må ha blitt inspirert av at breddfotballfantastene Håvard Svenkerud og Frode Tajet begge hadde tatt plass på Nybygda-benken!

I pausen satt vi inn storscorer Petter Johansen, og det tok ikke mange minutter før ringreven fra Rognstadvegen skulle tegne seg på scoringslisten. Håkon Kristiansen sendte en fin stikker gjennom Næroset sitt forsvar. Dermed fikk Petter en hel banehalvdel for seg selv og satt inn 4-0 med en sikker lobb over keeper. Kampen var definitivt punktert.

Etter 4-0-scoringen senket Nybygda seg litt og Næroset skapte litt mer. Omtrent midtveis i omgangen satt de et frispark i tverrligger og på returen fikk de en redusering som aldri virket å være noe mer enn et trøstemål. Nybygda skapte også flere store muligheter og innbytter Stian Johansen vil trolig ligge våken utover natten og tenke på den gedigne dobbeltsjansen han ikke klarte å score på. Han må dermed stadig vente på sin 1. scoring i den røde drakta. Kampen ebbet ut i 1-4-seier, og Nybygda kunne nok en gang strekke armene i været når dommer Arnold Anderson blåste i fløyta for siste gang.

Totalt sett må vi si at dette var nok en solid kamp av «Bygda», som nå har 3 strake seire i 6 divisjon avdeling 2! Det var stor stemning i garderoben etter kampen, der Håkon Kristiansen velfortjent ble kåret til banens beste etter sin utrettelige innsats på midtbanen. Etter kampen gikk turen igjen til Macern for å fylle opp lagrene.

Neste kamp blir sesongs 1. hjemmekamp. Den spilles på mandag kl 19.00, når Moelv 2 gjester Tundraen. Vi lover ikke finspill, men full innsats og stor underholdning. Kiosken er åpen, vel møtt til alle fotballvenner!