Et skråblikk på 2017-sesongen

Nybygda Fotball – et skråblikk på 2017.

 

Jeg ser meg dessverre nødt til å starte dette innlegget med å diskreditere det innhold som nå venter de av dere som har såpass lite å gjøre at dere gidder å lese hele innlegget. Innlegget vil nemlig i all hovedsak fokusere på Nybygdas herrelag siden det er her jeg til nå har engasjert meg og dermed sitter inne med tilstrekkelig kunnskap til å skrive noe som til en viss grad kan være lesbart.

På generelt grunnlag ønsker jeg imidlertid å understreke at det virker som det hersker en positiv gnist rundt hele klubben. Klubbens to lag i yngres virker både særdeles veldrevet av meget engasjerte foreldre, relativt gode sportslig (ikke at dette er en nødvendig forutsetning, men det er j ekstra hyggelig) og en svært viktig del av fotballgruppa til Nybygda. Damelaget virker som en hyggelig gjeng (som jeg bl.a. fikk gleden av å dømme i en kamp i året som gikk) som trives med å spille fotball på et nivå hvor sosialiseringen er særlig viktig (i likhet med oss på A-laget). En liten oppfordring skal dere likevel få på veien: det er plass til flere enn 4 jenter på julebordet i 2018! (nå skal det selvfølgelig at de som faktisk møtte opp bidro til meget hyggelig stemning og var viktige bidragsytere til en fin kveld).

Når jeg nå videre skal skrive et innlegg hvor man ser tilbake på året som har gått for herrelaget skal jeg prøve en litt vanskelig øvelse. Innlegget skal i hovedsak være relativt saklig, men med enkelte humoristiske stikk (og kanskje også til en viss grad en humoristisk undertone). Jeg er ikke mer pretensiøs enn at jeg forstår at det kan bli en vanskelig øvelse for undertegnede å mestre optimalt. Jeg skal imidlertid gjøre mitt beste for at leseren skal forstå hva som er som er sagt i en seriøs kontekst og hva som er sagt i en humoristisk kontekst. Om noe virker vanskelig å tolke vil dette eventuelt skyldes forfatterens eventuelle mangler og ikke et ønske om å fremstå mest mulig abstrus.

Jeg vil spalte innlegget opp i to hoveddeler; nemlig treningsgruppa og kamper (turneringer).

Treningsgruppa:

Ved inngangen til det nye året (1.1.2017) hadde vi stablet på beina en treningsgruppe på totalt 36 stykker (om tallet ikke skulle stemme – så får sportslig leder og statistikknerd Andre Røed Kristiansen korrigere meg). Innad i gruppen hadde man et totalt alderssprik på hele 30 år (!!) fra yngste til eldste mann. Når man i tillegg tar i betraktning at spillergruppen består av mennesker med mange ulike personligheter, interesser og yrkesvalg så sier det seg selv at det potensielt kunne oppstå utfordringer med å ha en bra symbiose innad i gruppen.

På tross av ulikheter mellom de ulike individene i gruppene opplever jeg likevel at vi har hatt en vanvittig homogen og god treningsgruppe i 2017. Jeg kan bare snakke ut i fra egne erfaringer og skal ikke opphøye meg til et talerør for 35 andre, men jeg opplever absolutt alle som en del av et felles kameratskap som har trivdes godt i Nybygda i året som gikk. Selv om sportslige prestasjoner selvfølgelig er en viktig del av gruppe som trossalt spiller fotball – så skal ingen overbevise meg om at det er viktigere enn det kameratskapet som fotballen gir hver enkelt.

For å illustrere hvordan ulike personligheter kan fungere godt sammen så kan man peke på kameratskapet mellom stjernespiller Marius RE fra Bærum (?) og Andre Røed Kristiansen fra Holmlia. Mens RE trolig er vant med lekne tekniske finesser, tjenere og badeferier i eksklusive strøk er Kristiansen vant med beinharde klareringer, hardt arbeid og reiser med hest og slede. Likevel har disse to utviklet et så unikt samarbeid at når Marius RE ble kontaktet av en klubb høyere opp i divisjonssystemet så gjorde han det klinkende klart at han ikke forlot Nybygda om ikke sportslig leder fulgte etter! (noe han heldigvis ikke gjorde).

Når det gjelder treningssesongen så kan man vel si at ikke alt har vært minste felles multiplum. At enkelte spillere på Nybygda i løpet av sesongen har lagt på seg 15 kilo ++ i løpet av et kalenderåret vil nok neppe tjene som et paradigme på en optimal treningssituasjon. Ikke misforstå – man har i 2/3 av sesongen hatt relativt mange spillere på trening som alle har bidratt bra til en god treningsgruppe. Det er imidlertid ikke tvil om at spillergruppa har behov for en ernæringsfysiolog som kan advare mot at 8 liter cola i uka kombinert med kebab annenhver dag neppe er egnet til å bli en bedre i fotball. Man har også behov for en idrettspsykolog som kan kurere et stort flertall av de spillerne som alle ble rammet av høstdepresjon mot slutten av sesongen og sluttet å komme på trening etter at kalenderen passerte 1.september.

Om treningsinnsatsen hadde vært like bra hele året som i juni og juli måned hadde det vært liten tvil om at Nybygda hadde hatt bedre sportslige resultater i løpet av hele kalenderåret. Oppfordrer derfor de som eventuelt skulle føle seg truffet til å bidra på trening gjennom hele året – og ikke bare de månedene hvor man kan veksle mellom strandlivet og fotballtreninger.

Kampsesongen:

Denne delen av Nybygda-sesongen er veldokumentert fra tidligere – så jeg skal bare gå inn på eventuelle høydepunkter og bunnpunkter fra forrige sesong som jeg husker spesielt godt.

Vi begynte sesongen med å slå Nes klart i siste (og første) treningskamp før sesongstart. Med unntak av hva det som skulle vise seg å være nok en korsbåndskade på vår spydspiss og Crash Bandicoot look-a-like, Erlend Onsrud Bye så det mest lovende ut før seriestart. De største optimistene i spillergruppen hadde nok også reelle forventinger om å være med i en opprykkskamp. Denne troen ble heller ikke mindre av at vi beseiret Gausdal 0-8 borte i første seriekamp.

På Mac Donalds på Lillehammer etter kampen var vi nok litt for mange som var opptatte av å planlegge opprykksfesten enn å tenke på at det faktisk gjenstod 19 kamper av sesongen. Dessverre skulle det nemlig vise seg at det nok var Gausdal som var på nivå med kasteballen Breiskallen for noen sesonger tilbake og ikke Nybygda som var i ferd med å få opp et nytt mesterlag. Omfanget av Mageplasket mot Lillehammer 3 i serierunde 2 kan nemlig best sammenlignes med da en ikke navngitt klassekamerat av kaptein Ola Steinbakken (men kraftig og med krøller, jf. beskrivelse gitt av skolerådgiver Tommy Mikkelsen) bokstavelig talt landet på magen fra 10 meter i Ankerskogen under ”Brusk Extreme” for rundt 10 år siden. 3-1 mot Lillehammer 2 skulle nemlig danne utgangspunkt for en nokså varierende høstsesong.

Et positivt høydepunkt med vårsesongen må likevel være vår seier 2-4 borte mot Nes 5.juni. Kampen huskes spesielt for tidenes mål av en Nybygda-spiller da Marius RE gjorde skam av Maradonna sitt mål i VM I 1986 og utførte et raid på minst 250 meter hvor han fintet svimle nesninger både ut i pølsebuer og andre lokale spisesteder. Nes sin nye trener (for 2018) Håkon Taskerud skal etter ryktene ha blitt så fintet ut at han plutselig befant seg på Øya Maritime på andre siden av brua til Helgøya. Taskerud skal visstnok ha vært fortumlet i flere uker i etterkant av Marius sitt dribleraid og dette skal visst ha vært en sterkt medvirkende årsak til at publikum på RM fikk se tidenes svakeste panenka-forsøk på Dala-keeper Emil Holst.

Dette bringer oss videre til Nybygda sin innsats under RM i fotball. Her vil vi spesielt trekke frem vårt fantastiske uavgjortresultat mot Brumunddal 2-divisjons herrer. Til tross for gleden over uavgjortresultatet så føler vi oss likevel snytt for seieren. Dalas utligning kom nemlig hele 8 minutter på overtid i en omgang på 20!!! Riktignok var vår kyniske spillestil på linje med Jose Pulis på sitt verste (eller eventuelt Tony Mourinho), men at det skulle legges til 8 minutter for at Gaute Granmo med flere så ut til å drive med en skuddøvelse de virket å være på Sleivdal nivå i, kan ikke vi stå til ansvar for. Vi velger heller å nevne kort at Brumunddals også i år (dessverre) gikk med betydelig konkurs og at kampens dommer Frode Ihle så svært så fornøyd ut etter kampen. Ytterligere spekulasjoner overlater vi til de enkelte….

På høstsesongen så skulle kanskje sesongens aller største høydepunkt komme. Hjemme mot serieleder Vingrom ledet vi nemlig 2-0 i en lengre periode før Vingrom kom oppskriftsmessig tilbake og så ut til å kjøre på for å få et vinnermål. Like før slutt så skulle det imidlertid skje et mirakel som forhåpentligvis vil huskes av publikum på Tundraen i lang tid. Etter et innlegg fra venstre dukker nemlig Nybygdas svar på Tony Hibbert (0 mål på 265 i Everton), Lars Johannes Berg Byenstuen opp på bakre og kliner ballen inn i nettet. For å beskrive følelsen så vil jeg benytte meg av Arne Scheie sine legendariske strofer i hans euforiske rus etter at Tom Hilde vant siste rennet i hoppuka 2010/2011 om at ”han hadde gitt opp håpet, men at da blir overraskelsen så mye større”. Vi i Nybygda er ikke verdens beste fotballag, men at noen skal slå oss på idrettsglede på den nordlige havkule nekter jeg å tro. Sjeldent har det vært større trøkk på Fredrik Støve-sangen i garderoben!

Vi må dessverre avslutte med sesongens desiderte bunnpunkt. Før hjemmekampen mot Nes mobiliserte vi voldsomt – både på og utenfor banen. Det ble lagt ned en betydelig innsats med å legge til rette for et arrangement hvor man forhåpentligvis skulle ha et betydelig antall tilskuere som skulle få æren av å se Nybygda slå Nes. Dessverre endte kampen med å bli spilt under et vær som undertegnede kjenner så alt for godt til all den tid jeg er delvis bosatt i Bergen. Resultatet varmet ikke spesielt godt det heller. Nes vant dessverre 0-5 på en dag som de fleste ville glemme så fort så mulig.

For undertegnede ble det dessverre ikke fullt så enkelt å glemme dette tapet med en gang som for øvrige lagkamerater. Sprekkfull av selvtillit før kampen hadde jeg nemlig gått skråsikkert ut på det sosiale mediet ”Twitter” og gitt uttrykk for at jeg skulle gå fra Tundraen til Stavsjø i løvedrakt på stylter hvis vi tapte kampen. Nesningene viste ingen overbærenhet med meg etter kampen og jeg ble derfor tvunget til å stå ved mine ord. Full av skam måtte jeg dermed ut på en reise som i ettertid bare kan beskrives som et rent helvete både fysisk og psykisk.

Totalt sett – så har vi altså kanskje ikke levd opp til de forventingene vi hadde før sesongen. Imidlertid har det vært nok av høydepunkter på vegen som har vist at vi har hatt et toppnivå som matcher de aller beste lagene (i 6.div). Om vi kan ta ut dette jevnere i 2018 – så er jeg sikker på at vi blir et lag å regne med. Vi jobber også på overgangsmarkedet for å sikre oss noen eksterne forsterkninger som vil bidra til at Nybygda blir et enda bedre lag på banen neste år.

Til slutt: Tusen takk til alle de som har vist interesse for Nybygda i den sesongen som har gått. Det har vært utrolig morsomt at såpass mange har engasjert seg i sosiale medier og møtt opp på våre hjemmekamper! Vi setter pris på absolutt alle av dere og håper at vi ser også DEG i 2018!

Til slutt så vil jeg avslutte med å gi en spesiell ros til sportslig leder Andre Røed Kristiansen og trener Anders Sterud som har lagt ned utallige timer det foregående året slik at vi skal kunne ha det morsomt i lag med å drive den idretten vi alle digger på et nivå som passer oss!

Vi sees i 2018!