Ragnarok på vei – tap mot Nes

Lagoppstilling:

Gule kort: Tomas G, Hjemli Nyvoll, Ola, Trym

Pre-match:

Først så må jeg komme med en liten forklaring på hvorfor det tok så lang tid med referat denne gangen. Dette skyldes at undertegnede dessverre måtte reparere MAC-en etter at denne ble fuktig som en følge av den store flommen med tårer som kom sist jeg prøvde å skrive referatet. Nesten en uke senere har vi fått en viss kontroll på tårene og gjør derfor et nytt forsøk på å skrive referat.

Fredag den 22.juni skulle vi som kjent ta imot Nes til ”Slaget om Furnesfjorden”. Etter nesten 9 måneder med stikk i sosiale medier og masse medieoppmerksomhet skulle endelig det ultimate hatoppgjøret i breddefotballen avspilles. Rammen rundt kampen var magisk med 380 tilskuere, bengalske lys fra bortesupporterne og med klubblegenden Ole Ellefsæter fremføring av ”Alle kluter til” som pauseunderholding. Vi tviler på at mange andre klubber vil kunne komme med noe som trumfer pauseunderholding fra en dobbelt olympisk mester.


(En rekke lokale fotballpersonligheter på plass)


(Trolig første gang bengalske lys har blitt benyttet på Tundraen)

Kampen:

Selve kampen gjør så vondt å omtale at referenten for en gang skyldes dropper sin triste uvane med å skrive lengre enn hva folk gidder å lese. Nes vant 3-0. Sture Saxrud var god. Psykolognæringen i Brumunddal og omegn vil ikke gå konkurs med det første nå heller. Vi har gjort skam på familie, venner og alle bekjente. Vi bydde opp til champagnefest for vårt hjemmepublikum og serverte dem lunken cola som gikk ut for 10 år siden. Vi skammer oss og er forberedt på å gjøre bot i tiden fremover. Om det er noen lokale bønder i Nybygda og omegn som ønsker å starte opp igjen slaveordningen så stiller vi oss til disposisjon. Det skulle bare mangle.

Avsluttende refleksjoner:

Til tross for et bittert tap så velger vi likevel og se det store bildet. Breddefotball handler litt om resultater, men enda mer om opplevelser og arrangement. Om vi sammen med publikum kan skape et arrangement som gir mange en artig opplevelse i hverdagen så er det viktigere for oss enn å slå Nes i en fotballkamp. For oss er hele breddefotballens ide tuftet på det at det skal være morsomt og at underholdningsaspektet skal trumfe det sportslige alvoret. Vi takker Nes for at de var med å bidra til at vi sammen fikk løftet frem denne kampen som en ”happening” i lokalområdet som folk forhåpentligvis synes det var artig å ta en del av.

I den sammenheng så vil vi også anbefale andre klubber å ta en del av et felles ansvar for å løfte frem produktet vårt (breddefotball i Ringsaker) og skape sosiale arenaer hvor man fremmer sosialisering, inkludering og humor. Kanskje kan også dette i noen sammenhenger være viktigere enn optimalisering av treningsrutiner og dyrking av idrettsvitenskapenelige idealer når man tross alt driver med breddefotball.

 

Nes – laget vi elsker å slå!

Nes – laget vi elsker å slå

Fredag klokken 19.00, da smeller det. Det er da endeløse dager med forberedelser skal kulminere i en prestasjon som forhåpentligvis skal gjøre et entusiastisk og vakkert Nybygda-publikum stolte som haner. Fredag klokken 1900, det er sannhetens øyeblikk. Det er slike øyeblikk som definerer et liv. For hva er egentlig livets mest monumentale øyeblikk? Konfirmasjon? Fullbyrdelsen av utdanningsløpet? Kjøp av ens første bolig? Glem det! Det er oppgjør som denne man kommer til å huske tilbake på når man sitter der på eldrehjemmet og reflekterer over ens egne bragder eller skuffelser i livet. Kanskje kan giftemål og farskap måle seg med følelsen over å ha innfridd de enorme forventingene til et ens egne på idrettsarenaen. Kanskje!

Fredag har vært en dag vi både har sett frem til og gruet oss til lenge. Først og fremst har vi gledet oss til muligheten til å revansjere den famøse onsdagskvelden tidlig i september i fjor. Vi hadde invitert vårt publikum til en folkefest denne kvelden, men kvelden skulle i stedet bli selve definisjonen på Murphys lov. For det første så bydde vårherre opp til den mest regntunge dagen i løpet av 2017 og selv om vi hadde ordnet med oppsatte telt som gjorde så publikum kunne unngå å bli bløte var det likevel et vær som la en solid demper på feiringen. Det var imidlertid på banen vi skulle kapitulere mest. På en regntung matte skulle mange få den mørkeste dagen så langt i livet. 0-5 ble resultatet. I hjemmegarderoben etter kampen hersket det en kollektiv massedepresjon som var så dyster at selv Dorothe Engelbretsdatter sine melankolske rim ville virke lystige i forhold.

Det tar tid å lege et sår. Ingen av de som spilte kampen for 9 måneder siden har vel heller blitt helt helbredet. Gjennom vinteren har vi likevel prøvd å snu sorg og tunge tanker til et sviende ønske om revansj. Vi ønsker å vise vårt hjemmepublikum at vi ikke er et lag som svikter når det gjelder som mest, og vi ønsker å vinne tilbake æren vår. Blodhevn forsvant som straffemekanisme i løpet av middelalderen i takt med kirkens økende innflytelse, men tanken om å gjenvinne æren med alle mulige midler er stadig en dominerende tanke i vårt felles tankegods.


(For denne logoen og klubben skal vi løpe til krampa tar oss og litt til på fredag!)

Det vil være en overdrivelse å si at vi har levd en tilværelse som asketer det siste året. Tidvis har vi unnet oss både alkohol, usunn mat og seksuell nytelse. Vi har ikke vært perfekte i vår søken etter revansj, men vi har til tross for enkelte krumspring likevel ofret mye av hva livet har å by på for å være mest mulig rustet til å få den etterlengtede revansjen. På fredag skal vi forhåpentligvis få betalt for alle svettedråper vi har fremprovosert sammen. På fredag skal vi forhåpentligvis få betalt for alle de timene med team-building vi har hatt for å skaffe mest mulig relasjoner i gruppen. På fredag skal smertene fra september forhåpentligvis forsvinne på lik linje som en hund igjen får se igjen sin eier etter et år på avveie.

Selv om troen på revansj er intakt er det likevel også nerver før sannhetens øyeblikk. Personlig har jeg nylig opplevd angstanfall bare av tanken på å tape. Stressnivået som preger de enkelte i dagene før dommeren omsider setter kampen i gang unner jeg ikke min verste fiende. Hvis vi overlever denne siste uken uten varige men så vil det innebære at behovet for psykologer i denne verden trolig er over. Presset er kolossalt. Forventingene er enorme. Vi trenger all mulig støtte fra publikum for at dette presset skal resultere i et positivt utfall!

Hva så med Nes? Mens vi i Nybygda er preget av en felles angstlidelse så virker bortelaget og heller bære preg av en felles selvforherligelse som neppe kan sies å være sunn. Arrogansen til nesningene har nemlig vært i ferd med å bikke over til narsissisme det siste året i takt med at resultatene har blitt stadig bedre. I nesningene sitt hode så er nok vi nybygdinger heldige som i det hele tatt får delta på samme idrettsarrangement som representantene for aristokratiet fra den andre siden av Furnesfjorden.

Med bakgrunn i at nesningene virker å være forelsket i bare tanken på å hylle seg selv så er vi forbauset over at det tilsynelatende ikke er reist en statue av trener Taskerud på Stavsjø enda. Om han skulle lykkes med å slå Nybygda nok en gang er det nok likevel ingen tvil om at Nesbrua offisielt blir omdøpt til Taskerudbrua og at samtlige nesninger i fotballgruppa blir adlet av lokale storbønder i en høytidelig seremoni på Hoel Gård.


(Nes-logoen som har blitt brukt hyppig som blink for dartskivene på klubbhuset i Nybygda den seneste tiden)

På fredag har vi mulighet til å gi den enorme selvtilfredsheten til nesningene et mageplask som vil gi et kraftig utslag på richters skala. Nesningene må anses for å være klare favoritter, men ved hjelp av et nybygda publikum som møter i opp hopetall så skal vi løpe til krampen tar oss for å gjenvinne bygdas stolhet og ære!

Vi sees på Tundraen klokken 19.00 førstkommende fredag!

Nybygda ridde av stormen og tok sesongens første seier!

Kampfakta:
Resultat: Furnes (2) 1 – 2  Nybygda
Målscorere: Vegard Hjemli Nyvoll og Trym Langerud
Assist: Marius RE, Andreas Gustavsen
Nybygdas bestemann: Eirik Sletten

Lagoppstilling:

 

Pre-match:

En bokstavelig talt glohet Nybygda-gjeng ankom Gaalaasbana rundt 17.30 norsk tid tirsdag ettermiddag. Som vanlig skulle ferden til Furnes Fotball sin fryktede arena by på en rekke utfordringer. Banen er nemlig så vanskelig å finne at en selv med høymoderne GPS teknologi må forberede seg mentalt på at kjøreturen blir minst like krevende som å finne frem i den greske labyrinten hvor Minotauros ble holdt fanget ifølge den greske mytelogien. At det er mulig å plassere et idrettsanlegg så vanvittig langt utenfor sivilisasjonen er for oss særdeles uforståelig og det sier vi vel vitende om at vår hjemmebane Tundraen ikke akkurat er plassert midt på Grünerløkka den heller. Når man ser den lange kjøreturen i sammenheng med det faktum at flere av spillerne satt i biler hvor aircondition-anlegget hadde brutt sammen og at det hersket utetemperaturer på nærmere førti grader virket forberedelsene å minne mer om noen av avhøringsmetodene til IRA enn en optimal oppladning til en fotballkamp.

I uken før kampen hadde vi endelig fått tatt Tundraen i bruk. Et gyllengult gressteppe er nå omsider fritt for snø, beitedyr og kan dermed omsider benyttes til fotballaktivitet. Det vil være en overdrivelse at sesongens første treningsøkt på hjemmebanen ble voldsom intensiv. Tvert imot, ble første trening på Tundraen denne sommeren preget av en halvdepressiv gjeng som mot sin vilje måtte gjennom terping på avslutninger og dødballer etter voldsom sjansesløsing innledningsvis denne sesongen. Entusiasmen i gruppen var nokså tilsvarende som om du arrangerer Coopers test for en 3.klasse på videregående dagen etter russeslipp. Likevel – noen dager senere så skulle trener Hjemli Nyvoll smile bredt med visshet om at detaljstyringen hadde gitt utslag i 3 poeng mot Furnes 2.

I lagoppstillingen var det denne gang en overraskelse. Spydspissen Petter Løseth Johansen hadde nok en gang gitt uttrykk for smerter i kneet og denne gangen kunne heller ikke verdens beste idrettsfysiologer gjøre noen forskjell. Johansen plasserte seg selv på benken med beskjed om at 30 minutter var det han maks kunne yte for sin elskede klubb. Det er for øvrig uvisst om hva som er årsaken til Løseth Johansen sine knesmerter, men vi registrerer at han har blitt mer skadeutsatt etter hvor antall fysisk timer i uken har gått kraftig ned, mens antall tacomiddager har steget tilsvarende og vel så det. En ting er i alle fall sikkert, Kamma-singleten satt bedre på kroppen i hans tid som interkretsspiller enn hva tilfellet er nå.

Kampen:

Nok en gang skulle vi møte et lag som var bedre enn på ganske mye. For det første så tror vi spillerne på gårsdagens hjemmelag hadde hatt vesentlig bedre lykke med å forføre unge damer i varmen på noen av de lokale strendene med sine veltrente kropper enn hva vi ville hatt med våre pappakropp XL-bodyer. Videre ville de unngått kjeft fra gymlærer Bjørn Olav Kristiansen for nedslående 3000 meter resultater i motsetning til vår gruppe hvor sjokkerende mange ville slitt med å komme seg under 20 blank per dags dato. Sist, men ikke minst, så virket de også betydelig bedre på det å ha en form for plan med angrepsspillet. Furnes 2 hadde derfor mye av ballen og var også dyktig på å vinne den igjen hurtig om de skulle vinne den med sugende returløp.

Vi hadde imidlertid også en del ting å by på som Furnes 2 manglet. Vårt store overtall i antall kilo på banen ga seg også utslag i duellkraften. Stopperduoen Langerud og Bakke Torgersen tapte nøyaktig like mange dueller i løpet av kampen som antall ganger president Trump har tenkt på andre enn seg selv og sine. I tillegg skulle Furnes 2 vise seg brutalt elendig på avslutninger. Antallet gode avslutningssjanser som ble blåst over vårt mål har vi ikke tall på, men man kan nok likevel legge til grunn at den unge Furnesgjengen vokste opp med skrytevideoer av Raheem Sterling og Aaron Lennon som de har gjort sitt beste for å gjenskape.

1.omgang av kampen var imidlertid ikke spesielt festlig. Den høye temperaturen førte til at intensiteten på oppgjøret ble nokså lav. Furnes var nok det beste laget, men det var i og for seg greit nok at lagene gikk til pause på 0-0. Det var så lite å nevne fra første omgang at det er fristende å si at omgangens høydepunkt var når en til nå målfattig Furnes-spiss fra A-laget fra sin tribuneplass høylytt ga uttrykk for sin glede over at vår høyreback Røed Kristiansen misset på et enkelt mottak.

I andre omgang skulle derimot oppgjøret ta fullt fyr. Trener Hjemli Nyvoll viser at skuddtreningen forrige uke skulle resultere i tellende resultat. Etter 54 minutter prikkskyter han nemlig oss inn i ledelsen 1-0 med et skudd fra ca. 17.34 meter. Kun fire minutter senere får vi uttelling på nytt. Denne gang ved midtstopper Trym Langerud som stiger til værs på en dødball og header inn 2-0 med dødsforakt i blikket. Når nysigneringen Minkstuen og superspiss Løseth Johansen gjøres klar rundt 60 minutter så ser alt rosenrødt ut. Her ser vi for oss at det kan bli kalassifre.


(Espen Minkstuen inn til debut for Nybygda)

Etter 65 minutter skulle imidlertid den enorme fremtidstroen få seg et solid skudd for baugen. Vår midtbanemaestro, frelser og talisman, Marius RE får nemlig tildelt direkte rødt kort. Når det gjelder bakgrunnen for det røde kortet ønsker vi ikke å kommentere dette ytterligere enn at kretsen bør tilkalle alt det de har av mannskap den kommende tiden for å håndtere det enorme medietrøkket i tilknytning til deres behandling av suspensjonens lengde. Om Marius skulle bli tildelt mer enn en kamp suspensjon for den taklingen der så blir det i tilfelle foretatt en avgjørelse som er om mulig enda mindre gjennomtenkt enn Lan Marie Nguyens Bergs utsagn om at satsning på  havvind alene kan erstatte oljesektoren.

De siste 25 minuttene er vi under konstant beleiring som verden ikke har sett maken til siden Leningrad. I likhet med russerne holder vi utrolig nok stand. I løpet av denne perioden har nok Furnes 2 nærmere 46 avslutninger, hvorav 20 av dem går over mål, mens keeper Sletten i sin debut redder absolutt alt som går på mål. Slettens keeperprestasjon i denne hektiske perioden er så godt at det er lett å trekke paralleller til Steinar Sørlie for Fredrikstad mot Rosenborg i 2005 og Ivar Rønningen borte mot Kongsvinger i 2007. Rett og slett astronomisk høyt nivå!

4 minutter på overtid får vi riktignok straffe imot etter at Sletten bommer litt på en av sine enormt mange involveringer i feltet. Keeperen er selvfølgelig også nær ved å redde straffesparket, men ballen sniker seg likevel inn i mål. Dette blir likevel kun av akademisk interesse siden dommeren blåser av kampen umiddelbart etter dette. Seieren er i boks og lettede Nybygda-spillere kan slippe jubelen løs i garderoben med hyllest av legendariske Fredrik Støve (som denne gangen ikke kunne delta selv).

Endelig er vi i gang med 3-poengere. Dette blir forhåpentligvis den første av mange!

Kapteinen berget sterkt bortepoeng mot RIF 2

Kampfakta:

Resultat: Ringsaker (2) 3 – 3 – Nybygda
Kort: Gult kort til Tomas Gustavsen, Åsmund Foshaug og Vegard Nyvoll
Målscorere: Ola Steinbakken x 2 (begge på straffespark) og Håvard Martinsen
Assist: Marius
Nybygdas bestemann: Ola Steinbakken

Lagoppstilling:

Pre-match:

Forutsetningene før en fotballkamp mellom to lag har knapt vært mer forskjellige. David vs. Goliat sammenligningen som ofte trekkes frem i tilsvarende kamper hvor styrkeforholdet på forhånd antas å være ujevnt blir ikke dekkende i dette tilfellet. I dette tilfellet ville et mer realistisk utgangspunkt være å trekke sammenligning mellom den amerikanske stats økonomiske bærevne sammenlignet med den greske. Hvertfall om man skal legge RIFs egne vurderinger til grunn.

Ringsaker 2 er nemlig utpekt til å være den soleklare seriefavoritten i 6.divisjon, noe de har gjort lite for å skjule selv, med syrlige stikk til oss i Nybygda om at vi kun presterer bak tastaturet etter at de slo oss 10-1 i en treningskamp nylig. Når man sammenholder dette med treningsmengder i vinter som kan gi hvem som helst hjerteflimmer bare av å tenke på så var det ingen tvil om hvem som var den enorme favoritten pre-match. Kondisjonsmessig og fysisk tydet det meste på at dette vil bli en duell på nivå med hvis Mo Farah utfordret Truls Svendsen til 10.000 meter.

Nes hadde tidligere i sesongen stått for sesongens bragd med et 1-1 resultat mot samme motstander. Nes eminente taktiske trener, Håkon Taskerud hadde her stått for en kynisk taktikk som ville gitt Jose Pulis vann i munnen. En skulle derfor tro at Nyvoll hadde såpass fornuft at han kopierte Taskerud sin suksessopskrift, men den gang ei! Nyvoll stilte derimot med en offensiv lagoppstilling som på forhånd virket så naiv at selv ikke Brendan Rodgers i en sinnstilstand på linje med hovmesteren i «Grevinninen og hovmesteren» kunne funnet på noe tilsvarende. Her lå alt til rette for at RIF skulle få kontringsrom på størrelse med hele Sibir å boltre seg i hvis våre offensive spillere ikke klarte å løse gegenpressingen som Nyvoll la opp til. Oppgaven før kampen så derfor like lite overkommelig ut som å løse et av Rolf Hansens kryssord i Dagbladet på lørdager.

Det hadde vært hektisk aktivitet i dagene før kampstart for at vi likevel skulle løs på kampen med et lite håp om ikke å drite oss totalt ut for venner, familie og ikke minst, Håvard Svenkerud. På den lyse siden hadde toppspiss Petter Løseth Johansen etter konsultering av flere av verdens beste idrettsfysiloger og fysioterapauter blitt erklært spilleklar til kampen. Hvordan dette lot seg gjøre er vanskelig å si, men vi er er glad for at det ikke er dopingkontroller i 6.divisjon. Den mengden smertestillende injeksjoner som Johansen mottok i timene før kampstart var såpass store at selv Stones-gitarisen, Keith Richards hadde reagert med vanntro.

Mer negativt var det at vi ikke rakk å få de tilstrekkelige papirene på plass for å få våre fire nye signeringer spilleklare. Saksbehandlingsprosessen i forbindelse med overgangssaker på dette nivået virker å være så tungvinn og langsom at selv byråkratiets saksbehandlingstid forbindelse med dispensjonsøknader etter plan og bygningsloven til sammenligning virker å være gjort på tilnærmet null tid. Ettersom «Jøgga» var suspendert måtte vi derfor ty til vår tidligere keeper, Daniel Ihrstad Johansen. Det eneste problemet med dette viste seg å være at Ihrstad Johansen som før sesongen har blitt omskolert til utespiller hadde blitt så lei av keeperjobben i fjor at han hadde brent keeperhanskene i en spirituell sermoni for å ta et endelig farvel med keeperrollen. I fraværet av tilgjengelige hansker måtte en tilfeldig frivillig eskorteres i politibil med sirener for å hente et ledig par handsker på klubbhuset i Nybygda. Vi takker våre venner i politiet for at de i kjent Erik Jensen-stil stiller opp og gjør folk en tjeneste mot et lite vederlag.

Ettersom hanskene kom på plass nøyaktig 13 sekunder før kampstart var man nå omsider klar til å starte matchen. Og for et oppgjør det skulle bli!


(Ikke alt på stell for bygda om dagen. Nysigneringen Espen Minkstuen fremst i bildet ble ikke ærklært spilleklar for sin nye klubb i tide før denne kampen, mens stjernespiller Trond Andre Jensbak og keeper Joachim Jørgensen står over med henholdsvis skade og suspensjon).

Kampen:

Ringsakers svært så høylydte materialforvalter som på forhånd hadde spådd at det skulle bli minst 5-0 satt nok med et smil om munnen etter 14 minutter. På under et minutt hadde vi nemlig klart å slippe inn både 1-0 og 2-0 på hendholdsvis kontring imot og dårlig markeringspill i egen boks. Ting så ut til å gå oppskriftsmessig ut for RIF sine gutter og gaupdølene var i ferd med å finne frem kuleramma, da Nybygda ut av det blå ruller opp et herlig angrep etter 16 minutter. Vi får korrekt tildelt straffespark og med det samtidig en mulighet til å komme inn igjen med kampen.

Kaptein Stenbakken er lagets faste mann fra 11-meteren. Hans strategi er alltid den samme; skyte ballen i retning mål i en hastighet som selv ikke Aksel Lund Svindal når opp i nedover «Die Streif» (utforløypa i Kitzbühel). Så lenge han treffer mellom stengene blir det som regel mål, i og med at hvis han skulle komme til å treffe keeperen vil vedkommende skyte som en prosjektil inn i målet sammen med ballen. Denne gangen slapp heldigvis keeperen for sin egen del å bli kanon-mat, i og med at Steinbakken traff godt utenfor hans rekkevidde og i mål.

Dette målet skulle vise seg å bli et avgjørende vendepunkt i kampen. Etter denne scoringen virker RIF å gå på en mental kollaps. Christian Dalseng som inntil dette tidspunktet tidvis har herjet med trege Nybygda-spillere ble nå mer opptatt av å fungere som dommerveileder for dagens dommer enn å utfordre tømmerhuggerne fra bygda. Frem mot pause ruller Nybygda nemlig opp flere sjanser anført av en Marius Riiber Eikeland, som til tross for at er like tom for energi som Niklas Dyrhaug på slutten av årets kollen 5-mil, tidvis brillijerer. Utellingen kommer imidlertid ikke før pause og lagene går til pause på 2-1.

Kanskje var det temperaturen som tok RIF-spillerne i denne perioden. Kampen spilles nemlig i nærmere 30 grader og til tross for at dommeren midtveis i begge perioder lar spillerne hente seg inn med en drikkepause er det liten tvil om at temperaturen går ut over intensiteten. Undertegnede vil forøvrig rose dommeren for å gi spillerne mulighet til å få i seg væske, da jeg av egen erfaring kan fortelle at idrettskonkurranser på rundt en og en halv time uten væskeinntak kan ende opp forslått fullt av snørr i ambulansen istedet for på cornern for å feire merket på birken.


(Tomas Gustavsen er en av flere som har behov for å få i seg væske både i hode og hals underveis)


(Marius har behov for påfyll av næring i pausen)

Etter 10 minutter i 2.omgang skal vi omsider få hyll på byllen. Håvard Martinsen hamrer inn 2-2 fra hjørnet av 16 meteren med nok et skudd som er kandidat til å utfordre Per Egil Alsen sin rekord i guinness rekordbok for hardeste skudd avfyrt med fotballstøvel. Forøvrig morsomt at Håvard nok en gang leverer varene! De to siste kampene i Nybygda med Martinsen som spiss virker å ha gitt laget en enda sterkere grunn til å øve på målfeiringer. Kanskje er det nok den økte organiseringen på trening som trener Nyvoll har implementert nylig på treningen som er bakgrunnen for at det nå er et større behov for å trene på scoringsfeiringer enn tidligere.

Oppturen skulle imidlertid vare like lenge som antall minutter uten stank når man spiller på HIAS-bana om våren. Kun 3 minutter skulle det ta fra 2-2-målet før Iver Lierhagen som bredsidet inn 3-2 til RIF 2 også denne gang etter middels markering. Lierhagen er forøvrig i medvind på andre områder i livet også om dagen. Han har nemlig gjenomgått en kroppsforandring det siste året som selv Christian Bale skulle ha slitt med å matche. Vi i bygda skulle gjerne ha hatt samme vilje til å tak i problemen før vi kommer til å koste samfunnet dyrt med våre livsstilsykdommer. Iver er definitivt et eksempel til etterfølgelse!

Resten av kampen blir en desperat kamp om å utligne. 4 minutter på overtid skal imidlertid det utrolige skje. Tomas Gustavsen jager en håpløs ball på linje med heltent labrador da RIFs keeper og forsvarspiller blir usikre på hvem av de to som skal ta ballen. Resultatet blir en fomling av en helt annen verden, og at keeper tilslutt feller Gustavsen. Dommer har derfor ikke noe annet valg enn å tildele oss straffespark. Det er slike øyeblikk som kan gjøre agnostikere til troende! Vi hadde helt gitt opp håpet, men da blir overraskelsen så mye større! Steinbakken er sikker nok en gang fra krittmerket og vi berger derfor 3-3 borte mot RIF 2.

Etter kampslutt ser man igjen enorme kontraster. Et hjemmelag som har spillere som faller til bakken i et tempo som i grunn ligner mest på en krigsscene fra Ringenes Herre. Vi i Nybygda kan derimot la euforien over å ha berget et poeng dominere og samler oss til et jubelbrøl som ble hørt helt nede ved Ringsaker Kirke.


(Noen av RIFs spillere virket sterkt preget etter kampen).


(Kaptein Steinbakken var derimot svært så fornøyd med å ha berget et poeng for Nybygda)

Noen ganger så kan det skje idrettsmirakler. Det var på denne måten at Steven Bradbury ble Australias første olympiske mester i et vinter OL i Salt Lake City i 2002. Kanskje så skulle man også tro at det var på samme måte vi fikk et poeng borte mot RIF 2 i 2018?

Imidllertid må vi likevel si at vi sitter igjen med et inntrykk av at RIF har skapt seg et narrativ om sin egen selvforherligelse som ikke hører hjemme i virkeligheten. Vi i Nybygda elsker å slå nedenifra og vi visste at om vi bidro til å dyrke denne vanvittige troen på egne ferdigheter og forakt for andre motstandere sine styrker så ville vi trolig få et godt resultat. Det fikk vi også denne gangen!

Vi må likevel understreke at RIF 2 nok vinner serien, men så uslåelig som deres materialforvalter eller andre i klubben virker å gi uttrykk for er de ikke. For Nybygda sin del så ble dette et viktig poeng som vi håper gir oss et løft fremover mot andre viktige kamper!

Forsmedelig 4-2 tap borte mot Jørstadmoen

Kampfakta:

Resultat: Jørstadmoen 4 – 2 Nybygda
Kort: Rødt kort til Joachim Jørgensen
Målscorer(e): Håvard Martinsen og selvmål
Assist: Ola Steinbakken og Trym Langerud
Nybygdas bestemann: Trym Langerud

Lagoppstilling:

Pre-match:

Det var en heltent bortetropp som møtte opp på sitt faste møtested ved bortekamper, Esso klokken 18.00 på selveste Kristi himmelfartsdag. Etter fiaosken i seriepremieren ved uavgjort borte mot Gausdal har det skjedd en rekke endringer i klubben. Anders Sterud valgte etter Gausdal-kampen å fratre som hovedtrener og melde overgang til rivalen, Nes, mens Vegard Nyvoll har tiltrått som ny hovedtrener. Spekulasjonene i media og på folkemunne har vært massive og interessen har nådd et kokepunkt som aldri tidligere i lokalfotballen. Det er liten tvil om at det å spille for Nybygda (lokalfotballens flaggskip) og være en del av den store organisasjonen rundt klubben innebærer et enormt press. Likevel var det som nevnt en optimistisk og heltent gjeng som gjorde seg klar til avreise fra Esso.

Etter at det mediniske apparatet hadde foretatt sine kampdagsundersøkelser og klarert alle for spill så bar det i vei retning Jørstadmoen. Bortelaget som bestod av av en blanding militærpersonell ved Jørstadmoen militærleir spiller sine kamper på Jorekstad, som av mange kanskje er aller mest kjent for å være et av norgeshistoriens dårligste badeanlegg. Til tross for at vedkommende sjåfør som blant annet hadde undertegnede som passasjer gjorde et helhjertet forsøk på å hedre Kristus reise til himmelen ved å sende ytterligere fem mennesker til himmelen med hazardiøse forbikjøringer i 150 km/t, ankom vi Jorekstad i god tid før kampstart.

Omsider skulle trener Nyvoll presentere sitt første laguttak. Nyvoll virket ivrig etter å sette sitt umiddelbare preg på laget. I tillegg hadde han nok trolig lest Albert Einstein oppfattning om at «insanity» er «doing the same thing over and over again and expecting different results.» Vi fikk derfor se et laguttak som nok ville gitt den legendariske gymlærer og dala-helt Bjørn Olav Kristiansen større grunn til elektrisk opphisselse enn hva tilfellet ville vært med Pep Guardiola. Laget var nemlig perfekt for de som onanerer til 02-snappere på midtbanen  og som foretrekker seige birkenarrangementer fremfor lekre touch og kombinasjoner. Planen til Nyvoll var enkel: løpe i stykker motstanderen på en slik måte at de ville få stivere bein å stå på i 2.omgang enn Eskil Ervik på sitt verste på sisterunden på 10000 meter. I tillegg ble et helt nytt spisspar komponert. Playmaker Marius RE ble omskolert til spiss for å få kortere vei til mål med sine dribleraids, mens Hercules-kopien Håvard Martinsen som forøvrig er vokst opp på kraftfor i Nybygda og som ville vært trolig kunne vært en fullverdig okse under okseløpet i Pamplona, gikk fra backposisjon til spiss.

Kampen:

Nyvoll sin start som hovedtrener fikk en like dårlig begynnelse som Bent Leikvolls sin første inntreden i programmet «Nissene på låven». Kun få minutter var gått før klønete Nybygda-spillere lagde et klokkeklart straffespark. Fra supporterplass prøvde lederen i Nybygda Hooligans, Håvard Svenkerud å komme med et spedt forsøk på protester, men straffesparket virket så klart at selv Svenkerud roet seg ned uten at hjemmelaget trengte å hente inn ytterligere personell fra vakt og sikring for å roe ned gemyttene. På straffesparket var Jørstadmoens like sikker på å score som sannsynligheten for etterspill etter nachspiel i politiske ungdomsforeninger. 1-0 til Jørstadmoen.

Selv etter en dårlig start, så man en Nybygda-gjeng som ikke lot seg påvirke nevneverdig mentalt. Nyvoll hadde klart å implementere sitt budskap og taktikk på en ypperlig måte og fremstod som en tilnærmet like god predikant som kristne konfirmasjonsledere på konfirmasjonsleir. Allerede etter ca.20 minutter får vi også uttelling når et glimrende frispark fra Trym Langerud blir headet i eget mål av en av Jørstadmoens spillere. 1-1 og prosjekt Nyvoll var omsider i vater på lik linje med Bokløv sin V-stil.


(Jubelscener på Jorekstad når vi utligner til 1-1)

Resten av omgangen skulle i grunn bare handle om Nybygda. Etter ca 25.minutter mottar Håvard Martinsen ballen på rundt 16 meter nokså tett marrkert av Jørstadmoen-forsvaret. Martinsen er likevel lynrask på avtrekkeren og sender en rakett mot Jørstadmoen-forsvaret som selv ikke Harry Potter hadde reddet på sopelime. 2-1! I denne forbindelse vil vi forøvrig nevne at H-A for noen sesonger siden dro rundt i lokale klubber for å se «hvem som kan skyte hardere enn Pål» (Pål Jacobsen, tidligere toppspiss i Ham Kam). Ingen var i denne programserien i nærheten av å nå Jacobsen sin hastighet på 159 km/t, men om HA-sporten hadde vært innom Nybygda og Håvard Martinsen så kan vi garantere at Jacobsen hadde vært en lokal rekord fattigere.

Samme Martinsen er imidlertid ikke like rå når sjansen til å legge på til 3-1 byr seg seg senere i omgangen. En fantastisk vektet passning fra Marius Riieber Eikeland setter Håvard i en unik posisjon alene med keeper, men Håvard treffer keeperen dessverre rett i magen. Omgangen ebber derfor ut i 2-1 ledelse til Nybygda i en omgang hvor bortelaget knapt har skapt en målsjanse utover den de satt. Lundesæter sin store sønn Fredrik Støve spiller en omgang på backen med en feilmargin på 0% og viser at i tillegg til å være en skapende hengende spiss at han også er like komfortabel tilbake igjen på venstrebacken. Om Hans Erik Eriksen hadde lyttet mer til den ihugga Kongsvinger-supporten Støve sine tips til egnet forsvarspill hadde han forøvrig ikke stått i NAV-kø ved inngangen til mai måned.

Vi kjører kampen videre i 2.omgang og har flere muligheter til å sette det viktige 3-1 målet på Jorekstad. Etter 55 minutter får vi imidlertid en fryktelig kalddusj. Jørstadmoen setter inn sin andre mulighet for dagen. Etter dette får laget seg en midlertid negativ knekk og vi blir satt under tidvis sterkt press i et par minutter, men klarer takket være en god keeper i «Jøgga» å stå imot foreløpig.

Klimaet på arenaen forandrer seg forøvrig i uhyggelig raskt tempo. Området ved siden av banen som så ut som en godt egnet parkeringsplass før kampstart har iløpet av første omgang rukket å bli til en dam som utvider de utvendige bademulighetene på Jorekstad betydelig. Kanskje er det frykten for storflom som setter kampens til da dyktige dommer ut av fatning. Når «Jøgga» toucher borti en Jørstadmoen-spiller på kanten av 16-meteren velger nemlig dommeren å tildele både straffespark og rødt kort. Dommeren virker etter vårt syn å være like lite belest på NFFs retningslinjer om å unngå trippelt/dobbeltstraff i slike situasjoner som en gjenomsnittelig Paradise Hotel deltager er på norsk politisk historie. Jørstadmoen setter 3-2 på den påfølgende straffen etter at kaptein Steinbakken, som må ta den tunge veien inn i mål, ikke makter å redde.

Etter dette så legger vi over til en særdeles direkte stil hvor vi pøser langt baller opp på det vi har av fyrtårn. Vi klarer å skape bra med sjanser også, men når sjansene ikke vil inn så ender det dessverre med at Jørstadmoen utnytter de rommene vi i desperasjonen etterlater oss og kontrer inn 4-2 som blir sluttresultatet. 4-2 målet ble forøvrig møtt med banestorming av en rekke lokale ungdommer som hadde stått i nærheten av Jørstadmoen-benken under hele kampen. Dommer skal i dette tilfellet ha ros for å ha løst situasjonen på en myndig og god måte ved å sende denne nokså provoserende gjengen kontant på tribunen med beskjed om å holde seg der.

Vi taper derfor 4-2 på Jorekstad. Etter kampen sitter vi igjen med at vi tidvis leverer en fotballkamp som vi kan leve med og at vi er på bedringens vei. Selv om resultatet selvfølgelig svir voldsomt, så er det derfor likevel en fattet gjeng som gyver løst på fremtiden med håp om snarlig bedring i resultater. Når det gjelder vår keeper som ble utvist i denne kampen vil keepertrener Leif Andre Larsen få et veldig viktig ansvar i suspensjonsperioden (som vi håper er en kamp) for at Jørgensen skal nullstile. Larsen har erfaring med svalestup fra hoppsporten og uttallige knock-outs fra bokseringen og vet derfor hva som kreves av mentale ferdigheter for å komme tilbake.

Nyvoll sin trenerkarriere begynte som sagt tilnærmet likt Bent Leikvoll sin, men vi vet alle hvem som tilslutt sto glisende igjen med pengesekken i hånda!

Vi avslutter derfor med et velkjent sitat fra en glimrende historisk idrettsutøver som er beskrivende for situasjonen i Nybygda per dags dato:
«Champions keep playing until they get it right». — Billie Jean King

En liten statusrapport ved sesongstart

Statusrapport fra Nybygda senior herrer

Nå som vårherre omsider har velsignet oss med temperaturer på minst 15 grader pluss har snøen på Tundraen omsider smeltet. Dette innebærer at fotballaktiviteten snart er i gang på Norges vakreste idrettsarena. Gutter 9 har æren av å starte kampsesongen på Tundraen førstkommende mandag (14.5) med hjemmekamp mot Nes, mens jenter 11 spiller påfølgende dag (15.5) mot Brumunddal. Begge kampene har kampstart 18.00. Vi håper publikum møter kraftige i antall opp til disse kampene og gir våre yngre spillere den publikumsstøtten de fortjener!

Damelaget spiller i år som i fjor i en 7er-serie hvor alle vårens hjemmekamper blir avholdt på samme dag i et turneringsformat. Denne datoen er denne våren satt til 3.juni og vi oppfordrer også her publikum til å støtte vårt sjarmerende damelag i deres tre hjemmekamper som avholdes henholdsvis klokken 11.00, 12.30 og 14.00 denne søndagen.

Statusrapporten skal i det følgende sentreres rundt A-laget for herrer hvor undertegnede til dags dato har nærmest tilknytning. Seriesesongen er allerede sparket i gang med uavgjortresultat 1-1 borte mot Gausdal i sesongens første kamp.

Endringer i det sportslige apparatet rundt A-laget:

Som noen av dere kanskje har lest i Ringsaker Blad så har tre av våre spillere valgt å melde overgang fra Nybygda til Nes, deriblant fjorårets trener, Anders Sterud. Med Steruds avgang til Nes oppstod det et behov for en ny trener i bygda. Vegard Hjemli Nyvoll har derfor overtatt som ny spillende hovedtrener og leder laget i sin første seriekamp borte mot Jørstadmoen førstkommende torsdag.

Når det gjelder det disse tre spillernes valg om å gå til erkerivalen er det viktig å understreke at det i breddefotballen ikke er uvanlig med en relativ høy frekvens på spiller og treneroverganger. Vi aksepterer disse tre sine beslutninger om å skifte klubb, men vil samtidig ikke gi noe i dørene i møtet med tidligere lagkamerater 22.6 på Tundraen når årets publikumskamp mot Nes spilles.

Om noen forøvrig sitter med inntrykket av at det har vært en spillerflukt fra bygda i løpet av vinteren så sitter de  med feil inntrykk. Vi har signert en rekke spillere og tør å påstå at vi har den klart bredeste spillerstallen i 6.divisjon. Stadig får vi også henvendelser fra flere spillere som ønsker å ikle seg Nybygda-drakten. Vårt solide kameratskap og solide garderobekultur virker å utgjøre en solid tiltrekningskraft for nye spillere.

 Spillerstallen 2018:

Her følger en oversikt over spillerstallen 2018. (Denne inkluderer bare de som har signert papirer og ellers signalisert at de ønsker å være med videre). Vi har i tillegg til dette en muntlig avtale med 1-2 spillere som trolig vil slutte seg til klubben i løpet av kort tid.

Keepere:
x) Joachim Jørgensen (ny fra Brumunddal
x) Eirik Sletten (ny fra Furnes)
x) Leif Andre Larsen
x) Rune Borgen

Forsvarspillere:
x) Lars Johannes Berg Byenstuen (spiller bare i ferier fra studier)
x) Ola Steinbakken (kaptein)
x) Espen Bakke Torgersen (visekaptein)
x) Trym Langerud
x) Fredrik Støve
x) Andre Røed Kristiansen
x) Håvard Martinsen
x) Richard Alfstad
x) Anders Gropen
x) Vegard Fjellstad
x) Daniel Ihrstad Johansen
x) Joakim Bjørnstad

Midtbanespillere:

x) Einar Grønvold
x) Åsmund Foshaug
x) Vegard Nyvoll
x) Tomas Gustavsen (ny fra Brumunddal)
x) Tore Gustavsen
x) Ole Pedersen Tangen
x) Tom Erik Ophus (fødselspermisjon)
x) Espen Minkstuen (ny fra Jesskam)
x) Trond Andre Jensbak
x) Marius Riiber Eikeland
x) Håkon Kristiansen (spiller bare i ferier)
x) Truls Nordsveen Hagen (ny fra Brumunddal)
x) Håkon Hagen (usikker – spiller evt bare i ferier)

Angrepspillere:
x) Fredrik Kristiansen
x) Petter Løseth Johansen
x) Stian Johansen
x) Andreas Gustavsen
x) Sigurd Buvik (ny fra Furnes)
x) Tomas Tørudstad
x) Vegar Kristiansen (ny fra Brumunddal)

Man har med andre ord en spillerstall på ca. 35 mann! Dette kan virke kanskje litt i overkant for enkelte, men vi ønsker å ha med flest mulig og samtidig er det viktig å understreke at aktivitetsnivået er veldig forskjell internt i spillergruppa. Man har enkelte som har vært på nærmere 30 aktiviteter i vinter til spillere som foreløpig har uteblitt. Så antall spillere har foreløpig ikke blitt et særlig stort problem. Heller en berikelse med tanke på de sosiale kveldene vi avholder i Nybygda og mangfoldet her!

Terminliste A-lag:

Nybygdas A-lag er som nevnt allerede i gang med seriesesongen. Det er likevel 19 kamper igjen og her følger det oversikt over disse:

Torsdag 10.5 – 20.00 – Jørstadmoen vs. Nybygda (Jorekstad)
Mandag 14.5 – 19.30 – Ringsaker 2 vs. Nybygda (Gaupen kunstgress)
Tirsdag 22.5 – 19.00 – Furnes 2 vs. Nybygda (Gaalasbana)
Torsdag 31.5 – 19.00 – Romedal vs. Nybygda (Romedal stadion)
Torsdag 7.6 – 19.00 – Næroset vs. Nybygda (Brufossbana)
Mandag 11.6 – 19.00 – Nybygda vs. Moelv 2 (Tundraen)
Torsdag 14.6 – 19.00 – Vingar vs. Nybygda (Vingarbanen)
Fredag 22.6 – 19.00 – Nybygda vs. Nes (Tundraen)
Mandag 25.6 – 19.00 – Brøttum vs. Nybygda (Tømmermyra)
Torsdag 28.6 – 19.00 – Nybygda vs. Gausdal (Tundraen)
Lørdag 11.8 – 18.00 – Nes vs. Nybygda (Stavsjø stadion)
Onsdag 15.8 – 19.00 – Nybygda vs. Ringsaker 2 (Tundraen) PS – Står i fare for flytting
Torsdag 16.8 – 18.30 – Nybygda vs. Jørstadmoen (Tundraen. PS – Står i fare for flytting
Mandag 20.8 – 19.00 – Nybygda vs. Næroset (Tundraen)
Mandag 27.8 – 18.30 – Nybygda vs. Furnes 2 (Tundraen)
Torsdag 30.8 – 18.30 – Nybygda vs. Romedal (Tundraen)
Mandag 10.9 – 1800 – Moelv 2. Vs. Nybygda (Moelv ipk)
Lørdag 15.9 – 1500 – Nybygda vs. Vingar (Tundraen)
Lørdag 29.9 – 1500 – Nybygda vs. Brøttum (Tundraen)

I tillegg til dette skal vi delta på Ringsakermesterskapet i Fotball som blir avholdt på Stavsjø iløpet av sommerferien.

Publikumskampen – 22.6 – Nybygda vs. Nes.

I forbindelse med hjemmekampen mot Nes fredag 22.6 klokken 19.00 vil vi satse litt ekstra på arrangementet. Det vil bli ulike former for aktiviteter og underholdning i forbindelse med denne kampen som vi vil komme nærmere tilbake til. En egen arrangementskomite vil jobbe særskilt med denne kampen.

Vi håper at publikum fra hele Ringsaker kommer for å overvære denne begivenheten. Om vi kunne nå 500 tilskuere på denne kampen så hadde vært utrolig rått. Vi tror det er et hårete, men samtidig fullt realistisk mål. Forhåpentligvis er vi også mer heldig med både vær og resultat enn i tilsvarende kamp i fjor. I denne kampen kan vi love en herlig intensitet både på banen, på tribunen og fra ivrige grillpersonell underveis. Om du mot formodning ikke skulle ha anledning til å møte opp – så vil for øvrig Ringsaker Blad sende denne kampen direkte på sine plattformer!

Merk deg derfor denne datoen allerede – ta med familie og venner og møt opp for å støtte ditt lag i denne kampen (fortrinnsvis hjemmelaget)

Nybygda på sosiale medier:

I Nybygda er vi opptatt av å nå ut på sosiale medier. Breddefotball kan ikke sammenlignes med elitefotball, men i motsetning til toppklubbene kan vi by på ufiltrerte svar, mye selvironi og et herlig kameratskap. Vi ønsker at publikum skal få best mulig innsikt i hva vi holder på med og er derfor tilstede på følgende sosiale medier:

Twitter: nybygdail
Snapchat: nybygdail (vi godtar alle J )
Vår hjemmeside: www.fotball.nybygda.no
Facebook: Nybygda Fotball – her finner man også god informasjon om våre yngre lag samt damelaget.

Vi understreker at deler av det som postes på både Twitter og hjemmesiden vår er humoristisk ment om noen skulle være i tvil om det. Dette innebærer at det kan herske en del overdrivelser tidvis.

I tillegg vil vi berømme både Løkkapodden (lokal podast om Ringsakerfotballen), Ringsaker Blad og delvis Hamar Arbeiderblad for å sette fokus på lokalfotballen og deriblant oss i Nybygda på en kjempefin måte. Selv om nivået på fotballen ikke er det beste – så har vi inntrykk av at saker om breddefotballen er populære og at folk er genuint interesserte i informasjon om oss.

Avsluttende bemerkninger:

Som artikkelforfatter er jeg stolt over den aktiviteten vi har fått til i Nybygda. Med til sammen fire lag vil det nå være kraftig aktivitet på Tundraen flere ganger i uken i de neste månedene. For en som både elsker barnefotball og breddefotball for de eldste er denne aktiviteten fantastisk å observere. Jeg håper også at dette oppleves slik for alle andre med en interesse for fotballen i Nybygda og lokalområdet.

Et av vårt største mål er at Tundraen skal fungere som sosial samlingsplass hvor alle skal være velkomne og inkludert. Dette gjelder enten det er snakk om spillere, ledere, foreldre eller ivrige tilskuere. Vi håper derfor at vi ser flest mulig av dere hyppig på Tundraen til sommeren. For A-lagets vegne så skal det hvertfall ikke stå på informasjonsflyten om når vi har kamper eller andre aktiviteter. Dette vil bli lagt ut både på Facebook og andre sosiale plattformer.

Så sees vi på Tundraen!

Spillerportrett: Trym Langerud


(En motivert Trym Langerud klar for nok en ny sesong i Nybygda)

Navn: Trym Langerud
Fødseldato:
20.11.93
Posisjon: Midtstopper
Favorittlag: Liverpool
Favorittspiller: Steven Gerrard
Målsetning for laget denne sesongen: Så lenge vi slår Nes 2/2 ganger og havner over dem på tabellen er jeg fornøyd.
Målsetning for seg selv denne sesongen: Score mer, takler hardere og blød for drakta
Favorittmat: Pinnekjøtt, vossakorv, kålrotstappe og poteter.
Historie om lagkamerat: Må være i Trysil, påsken 2015, da Fredrik K sovna i feil hytte og kom tilbake blodig etter å ha gått på snørra i snøen, med politi og ambulansepersonell i hæla. Sjukt artig!
Interesser utenom fotball: Går mye i sport, særlig fotball og hockey.

Beskrivelse:

Så er det endelig duket for et nytt spillerportrett. Trym Langerud går løs på sin femte sesong i Nybygda-drakt og er således en av spillertroppens mest erfarne spillere med sine 60 kamper for bygdas stolthet. Trym har arvet mange egenskaper av sin far, Rune Langerud. Han er høy og mørk, livsglad og er blitt en stødig midtstopper.

Selv om vi i Nybygda selvfølgelig er glad for å ha Langerud som en viktig del av spillergruppen er det likevel vanskelig å fatte at han tilsynelatende med sine fulle fem har valgt å leve dette anonyme livet i 6.divisjon. Hvis Trym hadde realisert sitt potensiale innenfor musikken hadde han nok nemlig trolig vært omgangsvenn med Ed Sheeran og solgt ut Oslo Spektrum oftere enn John Arne Riise rekker å gjøre noe dumt. Tryms manglende evne til å realisere sitt potensiale munner nok ut i en solid dose prestasjonsangst, men over 150 år etter at Sigmund Freud kom til verden er i grunn det ingen gyldige unnskyldninger for en slik manglende selvrealisering. Psykologer er til for å brukes!

På fotballbanen ser man derimot lite til tegn på uro, og han viser tidvis en stoisk ro med ballen i beina som er i sterk kontrast til enkelte av lagkameratene. Når den spanske midtbanemaestro Xavi nylig ga uttrykk for at paniske klareringer var et resultat av et ” intellectual defeat” så var Langerud en av svært få spillere i 6.divisjon som ikke hadde grunn til å føle seg fornærmet. Langerud har nemlig en usedvanlig god teknikk til å være midtstopper i 6.divisjon og er derfor en viktig igangsetter bakfra. Hans svakhet på banen er at han ble født med skilpaddeføtter og ikke kengurubein, men han kompenserer som regel manglende tempo med en særdeles god posisjoneringsevne.

Den kommende sesongen har vi for øvrig planlagt at Langerud også skal få brukt sitt musikalske talent til lagets beste. Undertegnede er nemlig så heldig at han er i nær relasjon til en psykolog som pensjonerer seg til sommeren og som har sagt seg villig til å gi Langerud gratis bistand for å kurere prestasjonsangsten. Fra 1.8.2018 og ut året vil det derfor være mulig å leie inn Trym som musikalsk innslag til diverse markeringer, enten dette dreier seg om bryllup, konfirmasjon eller begravelser. Sportslig leder Andre Røed Kristiansen mottar forespørsler på tlf nr: 48065529. De som ønsker en preview av hva Langerud kan utrette med mikrofon i hånden bes sjekke ut følgende link på youtube (hvor Langerud er en av to som opptrer under Ringsakerussens revy i 2012):
https://www.youtube.com/watch?v=ymF2wrJ5kkc

Et skråblikk på 2017-sesongen

Nybygda Fotball – et skråblikk på 2017.

 

Jeg ser meg dessverre nødt til å starte dette innlegget med å diskreditere det innhold som nå venter de av dere som har såpass lite å gjøre at dere gidder å lese hele innlegget. Innlegget vil nemlig i all hovedsak fokusere på Nybygdas herrelag siden det er her jeg til nå har engasjert meg og dermed sitter inne med tilstrekkelig kunnskap til å skrive noe som til en viss grad kan være lesbart.

På generelt grunnlag ønsker jeg imidlertid å understreke at det virker som det hersker en positiv gnist rundt hele klubben. Klubbens to lag i yngres virker både særdeles veldrevet av meget engasjerte foreldre, relativt gode sportslig (ikke at dette er en nødvendig forutsetning, men det er j ekstra hyggelig) og en svært viktig del av fotballgruppa til Nybygda. Damelaget virker som en hyggelig gjeng (som jeg bl.a. fikk gleden av å dømme i en kamp i året som gikk) som trives med å spille fotball på et nivå hvor sosialiseringen er særlig viktig (i likhet med oss på A-laget). En liten oppfordring skal dere likevel få på veien: det er plass til flere enn 4 jenter på julebordet i 2018! (nå skal det selvfølgelig at de som faktisk møtte opp bidro til meget hyggelig stemning og var viktige bidragsytere til en fin kveld).

Når jeg nå videre skal skrive et innlegg hvor man ser tilbake på året som har gått for herrelaget skal jeg prøve en litt vanskelig øvelse. Innlegget skal i hovedsak være relativt saklig, men med enkelte humoristiske stikk (og kanskje også til en viss grad en humoristisk undertone). Jeg er ikke mer pretensiøs enn at jeg forstår at det kan bli en vanskelig øvelse for undertegnede å mestre optimalt. Jeg skal imidlertid gjøre mitt beste for at leseren skal forstå hva som er som er sagt i en seriøs kontekst og hva som er sagt i en humoristisk kontekst. Om noe virker vanskelig å tolke vil dette eventuelt skyldes forfatterens eventuelle mangler og ikke et ønske om å fremstå mest mulig abstrus.

Jeg vil spalte innlegget opp i to hoveddeler; nemlig treningsgruppa og kamper (turneringer).

Treningsgruppa:

Ved inngangen til det nye året (1.1.2017) hadde vi stablet på beina en treningsgruppe på totalt 36 stykker (om tallet ikke skulle stemme – så får sportslig leder og statistikknerd Andre Røed Kristiansen korrigere meg). Innad i gruppen hadde man et totalt alderssprik på hele 30 år (!!) fra yngste til eldste mann. Når man i tillegg tar i betraktning at spillergruppen består av mennesker med mange ulike personligheter, interesser og yrkesvalg så sier det seg selv at det potensielt kunne oppstå utfordringer med å ha en bra symbiose innad i gruppen.

På tross av ulikheter mellom de ulike individene i gruppene opplever jeg likevel at vi har hatt en vanvittig homogen og god treningsgruppe i 2017. Jeg kan bare snakke ut i fra egne erfaringer og skal ikke opphøye meg til et talerør for 35 andre, men jeg opplever absolutt alle som en del av et felles kameratskap som har trivdes godt i Nybygda i året som gikk. Selv om sportslige prestasjoner selvfølgelig er en viktig del av gruppe som trossalt spiller fotball – så skal ingen overbevise meg om at det er viktigere enn det kameratskapet som fotballen gir hver enkelt.

For å illustrere hvordan ulike personligheter kan fungere godt sammen så kan man peke på kameratskapet mellom stjernespiller Marius RE fra Bærum (?) og Andre Røed Kristiansen fra Holmlia. Mens RE trolig er vant med lekne tekniske finesser, tjenere og badeferier i eksklusive strøk er Kristiansen vant med beinharde klareringer, hardt arbeid og reiser med hest og slede. Likevel har disse to utviklet et så unikt samarbeid at når Marius RE ble kontaktet av en klubb høyere opp i divisjonssystemet så gjorde han det klinkende klart at han ikke forlot Nybygda om ikke sportslig leder fulgte etter! (noe han heldigvis ikke gjorde).

Når det gjelder treningssesongen så kan man vel si at ikke alt har vært minste felles multiplum. At enkelte spillere på Nybygda i løpet av sesongen har lagt på seg 15 kilo ++ i løpet av et kalenderåret vil nok neppe tjene som et paradigme på en optimal treningssituasjon. Ikke misforstå – man har i 2/3 av sesongen hatt relativt mange spillere på trening som alle har bidratt bra til en god treningsgruppe. Det er imidlertid ikke tvil om at spillergruppa har behov for en ernæringsfysiolog som kan advare mot at 8 liter cola i uka kombinert med kebab annenhver dag neppe er egnet til å bli en bedre i fotball. Man har også behov for en idrettspsykolog som kan kurere et stort flertall av de spillerne som alle ble rammet av høstdepresjon mot slutten av sesongen og sluttet å komme på trening etter at kalenderen passerte 1.september.

Om treningsinnsatsen hadde vært like bra hele året som i juni og juli måned hadde det vært liten tvil om at Nybygda hadde hatt bedre sportslige resultater i løpet av hele kalenderåret. Oppfordrer derfor de som eventuelt skulle føle seg truffet til å bidra på trening gjennom hele året – og ikke bare de månedene hvor man kan veksle mellom strandlivet og fotballtreninger.

Kampsesongen:

Denne delen av Nybygda-sesongen er veldokumentert fra tidligere – så jeg skal bare gå inn på eventuelle høydepunkter og bunnpunkter fra forrige sesong som jeg husker spesielt godt.

Vi begynte sesongen med å slå Nes klart i siste (og første) treningskamp før sesongstart. Med unntak av hva det som skulle vise seg å være nok en korsbåndskade på vår spydspiss og Crash Bandicoot look-a-like, Erlend Onsrud Bye så det mest lovende ut før seriestart. De største optimistene i spillergruppen hadde nok også reelle forventinger om å være med i en opprykkskamp. Denne troen ble heller ikke mindre av at vi beseiret Gausdal 0-8 borte i første seriekamp.

På Mac Donalds på Lillehammer etter kampen var vi nok litt for mange som var opptatte av å planlegge opprykksfesten enn å tenke på at det faktisk gjenstod 19 kamper av sesongen. Dessverre skulle det nemlig vise seg at det nok var Gausdal som var på nivå med kasteballen Breiskallen for noen sesonger tilbake og ikke Nybygda som var i ferd med å få opp et nytt mesterlag. Omfanget av Mageplasket mot Lillehammer 3 i serierunde 2 kan nemlig best sammenlignes med da en ikke navngitt klassekamerat av kaptein Ola Steinbakken (men kraftig og med krøller, jf. beskrivelse gitt av skolerådgiver Tommy Mikkelsen) bokstavelig talt landet på magen fra 10 meter i Ankerskogen under ”Brusk Extreme” for rundt 10 år siden. 3-1 mot Lillehammer 2 skulle nemlig danne utgangspunkt for en nokså varierende høstsesong.

Et positivt høydepunkt med vårsesongen må likevel være vår seier 2-4 borte mot Nes 5.juni. Kampen huskes spesielt for tidenes mål av en Nybygda-spiller da Marius RE gjorde skam av Maradonna sitt mål i VM I 1986 og utførte et raid på minst 250 meter hvor han fintet svimle nesninger både ut i pølsebuer og andre lokale spisesteder. Nes sin nye trener (for 2018) Håkon Taskerud skal etter ryktene ha blitt så fintet ut at han plutselig befant seg på Øya Maritime på andre siden av brua til Helgøya. Taskerud skal visstnok ha vært fortumlet i flere uker i etterkant av Marius sitt dribleraid og dette skal visst ha vært en sterkt medvirkende årsak til at publikum på RM fikk se tidenes svakeste panenka-forsøk på Dala-keeper Emil Holst.

Dette bringer oss videre til Nybygda sin innsats under RM i fotball. Her vil vi spesielt trekke frem vårt fantastiske uavgjortresultat mot Brumunddal 2-divisjons herrer. Til tross for gleden over uavgjortresultatet så føler vi oss likevel snytt for seieren. Dalas utligning kom nemlig hele 8 minutter på overtid i en omgang på 20!!! Riktignok var vår kyniske spillestil på linje med Jose Pulis på sitt verste (eller eventuelt Tony Mourinho), men at det skulle legges til 8 minutter for at Gaute Granmo med flere så ut til å drive med en skuddøvelse de virket å være på Sleivdal nivå i, kan ikke vi stå til ansvar for. Vi velger heller å nevne kort at Brumunddals også i år (dessverre) gikk med betydelig konkurs og at kampens dommer Frode Ihle så svært så fornøyd ut etter kampen. Ytterligere spekulasjoner overlater vi til de enkelte….

På høstsesongen så skulle kanskje sesongens aller største høydepunkt komme. Hjemme mot serieleder Vingrom ledet vi nemlig 2-0 i en lengre periode før Vingrom kom oppskriftsmessig tilbake og så ut til å kjøre på for å få et vinnermål. Like før slutt så skulle det imidlertid skje et mirakel som forhåpentligvis vil huskes av publikum på Tundraen i lang tid. Etter et innlegg fra venstre dukker nemlig Nybygdas svar på Tony Hibbert (0 mål på 265 i Everton), Lars Johannes Berg Byenstuen opp på bakre og kliner ballen inn i nettet. For å beskrive følelsen så vil jeg benytte meg av Arne Scheie sine legendariske strofer i hans euforiske rus etter at Tom Hilde vant siste rennet i hoppuka 2010/2011 om at ”han hadde gitt opp håpet, men at da blir overraskelsen så mye større”. Vi i Nybygda er ikke verdens beste fotballag, men at noen skal slå oss på idrettsglede på den nordlige havkule nekter jeg å tro. Sjeldent har det vært større trøkk på Fredrik Støve-sangen i garderoben!

Vi må dessverre avslutte med sesongens desiderte bunnpunkt. Før hjemmekampen mot Nes mobiliserte vi voldsomt – både på og utenfor banen. Det ble lagt ned en betydelig innsats med å legge til rette for et arrangement hvor man forhåpentligvis skulle ha et betydelig antall tilskuere som skulle få æren av å se Nybygda slå Nes. Dessverre endte kampen med å bli spilt under et vær som undertegnede kjenner så alt for godt til all den tid jeg er delvis bosatt i Bergen. Resultatet varmet ikke spesielt godt det heller. Nes vant dessverre 0-5 på en dag som de fleste ville glemme så fort så mulig.

For undertegnede ble det dessverre ikke fullt så enkelt å glemme dette tapet med en gang som for øvrige lagkamerater. Sprekkfull av selvtillit før kampen hadde jeg nemlig gått skråsikkert ut på det sosiale mediet ”Twitter” og gitt uttrykk for at jeg skulle gå fra Tundraen til Stavsjø i løvedrakt på stylter hvis vi tapte kampen. Nesningene viste ingen overbærenhet med meg etter kampen og jeg ble derfor tvunget til å stå ved mine ord. Full av skam måtte jeg dermed ut på en reise som i ettertid bare kan beskrives som et rent helvete både fysisk og psykisk.

Totalt sett – så har vi altså kanskje ikke levd opp til de forventingene vi hadde før sesongen. Imidlertid har det vært nok av høydepunkter på vegen som har vist at vi har hatt et toppnivå som matcher de aller beste lagene (i 6.div). Om vi kan ta ut dette jevnere i 2018 – så er jeg sikker på at vi blir et lag å regne med. Vi jobber også på overgangsmarkedet for å sikre oss noen eksterne forsterkninger som vil bidra til at Nybygda blir et enda bedre lag på banen neste år.

Til slutt: Tusen takk til alle de som har vist interesse for Nybygda i den sesongen som har gått. Det har vært utrolig morsomt at såpass mange har engasjert seg i sosiale medier og møtt opp på våre hjemmekamper! Vi setter pris på absolutt alle av dere og håper at vi ser også DEG i 2018!

Til slutt så vil jeg avslutte med å gi en spesiell ros til sportslig leder Andre Røed Kristiansen og trener Anders Sterud som har lagt ned utallige timer det foregående året slik at vi skal kunne ha det morsomt i lag med å drive den idretten vi alle digger på et nivå som passer oss!

Vi sees i 2018!

Statistikk for 2017-sesongen (med oppdatert adelskalender)

Statistikk 2017.

 

Kun seriekamper er telt med. En rekke spillere har prøvd seg i henholdsvis treningskamp og turnering (RM). Selv om sistnevnte turnering nok kanskje var sesongens høydepunkter så vurderes likevel som hensiktsmessig at kun tellende kamper skal bokføres.

 

Navn Antall kamper Mål:
     
Ola Steinbakken 20 2
Anders Sterud 19 2
Håvard Martinsen 19 1
Vegard Nyvoll 19 4
Trond Andre Jensbak 17 5
Thomas Tørudstad 17 3
Tom Erik Ophus 17 2
Trym Langerud 17 2
Fredrik Støve 14
Fredrik Kristiansen 14 1
Andreas Gustavsen 14 3
Martin Brække 13 1
Marius Riiber Eikeland 12 5
Daniel Ihrstad Johansen 11 2
Stian Johansen 11
David Skar 11
Richard Alfstad 9
Åsmund Foshaug 9
Espen Bakke Torgersen 8 1
Joakim Bjørnstad 7
Andre Røed Kristiansen 7
Ola Eriksen 7 2
Petter Løseth Johansen 7 3
Tore Gustavsen 6 2
Cristian Corbatta 5 1
Håkon Kristiansen 4
Rune Borgen 4
Håkon Hagen 4 1
Dag Malmo 4
Lars Johannes Berg Byenstuen 3 1
Yusuf Abdullahi 2
Leif Andre Larsen 2
Vegard Fjellstad 2

Kortstatistikk

(Denne er tatt seperat fordi jeg glemte det ved første gjennomgang. Her tallene tatt fra fotball.no)

Navn Gule kort Røde kort
Andreas Gustavsen 2 1
Tore Gustavsen 1
Espen Bakke Torgersen 1
Tom Erik Ophus 3
Anders Sterud 2
Marius Riiber Eikeland 2
Trond Andre Jensbak 1
Ola Steinbakken 1
Vegard Nyvoll 5
Trym Langerud 1
Thomas Tørudstad 3
Richard Alfstad 1

Oppdatert adelskalender:

 

Navn Antall kamper (Mål registrert) Gule kort Røde kort
Anders Sterud 71 4 4 1
Trym Langerud 60 4 6 1
Espen Bakke Torgersen 59 1 6
Tom Erik Ophus 59 5 8 2
Fredrik Støve 58 1 2
Thomas Tørudstad 57 6 5
Fredrik Kristiansen 53 13 1
Daniel Ihrstad Johansen 52 5
Trond Andre Jensbak 51 10 1
Martin Østby 36 4 2
Trond Vegard Nilsveen 33 1
Ola Steinbakken 33 3 3
Ole Pedersen Tangen 31 5
Lars Johannes Byenstuen 31 1
Åsmund Foshaug 31 1
Jørn Inge Eriksen 25 2
David Skar 24 1
Erlend Onsrud Bye 23 4
Leif Andre Larsen 23
Marius Riiber Eikeland 23 7 2
Andreas Gustavsen 22 5 2 1
Kai Rudsdammen 21
Torje Syslak 19 3
Håvard Martinsen 19 1
Vegard Nyvoll 19 4 5
Richard Alfstad 18 1
Erik Brenden 18 1
Petter Løseth Johansen 17 6
Vegard Dahlsveen 16 9 1
Anders Kurud 16 1
Erik Storbåten 16
Håkon Kristiansen 16 1
Cristian Corbatta 16 6 1 1
Hans Iver Frydenlund 15 3 1
Andre Røed Kristiansen 15
Ola Eriksen 14 2
Joakim Bjørnstad 14
Martin Brække 13 1
Lars Johan Bakkerud 11
Narcis Hamzic 11 4 3
Stian Johansen 11
Espen Lierhagen 10 2 3
Jon Marius Ophus 10 1 1
Håkon Hagen 10 1
Dag Bjørge Malmo 10
Todd Aphirak 7
Tore Gustavsen 6 2 1
Tore Lars Skjelseth 6
Joakim Theodorsen 6
Kristian Hovden 6 1
Yuusef 6 1
Rune Borgen 6
Åsmund Woldsengen 5 1
Stian Sandnes 5
Martin Braaten Skaug 5
Espen Dahlsveen 5 3 1
Oddne Aarskog 4 3
Joakim Ausdal 4 2
Ole Marius Pedersen 3
Preben Jakobsen 2
Vegard Fjellstad 2
Einar Grønvold 2
Tony Jota 1
Håkon Antonsen 1

 

 

 

 

 

Nybygda med hederlig cupinnsats frem til krampa tok overhånd

RINGSAKERMESTERSKAPET 2017:

Pre turnering:

Ringsakermesterskapet i fotball ble etter en god del års pause igjen arrangert denne helgen. Initiativet til å starte opp igjen kom fra Nes, anført av Håkon Taskerud. Turneringen ble derfor naturlig nok arrangert på Stavsjø Stadion.

I tilegg til arrangørklubben Nes stilte også Moelven, Brumunddal og vi i Nybygda lag til denne begivenheten. Klubber som Furnes, Ringsaker og Brøttum var imidlertid skuffende nok ikke representert ved denne anledning. Spesielt Furnes sin manglende evne/vilje til å stille lag kan vanskelig møtes med annet enn kraftig hoderisting. Det er rett og slett uforståelig at et lag som kan stille to seniorlag i seriesystemet ikke klarer å hoste opp 12-13 mann til RM. Kanskje var furnesningene redde for solstikk…

Siden turneringen bestod av et herlig mangfold av deltidsproffer fra Brumunddal med kjøregodtgjørelser i millionklassen, tømmerhuggere fra Nybygda, bønder fra Nes og flaggskippet til talentfabrikken til Moelv så hadde turneringen et litt annerledes format enn ordinære seriekamper. Hvert av lagene fikk starte hver kamp med x antall straffespark etter hvilket nivå de hørte hjemme på. Brumunddal fikk derfor 2 straffespark før hver kamp, Moelven 4, mens Nes og Nybygda ble tildelt 6. Kampene ble spilt med kamper på 2 x 20 minutter (dette ble hvertfall oppgitt på forhånd…)

Nybygda Fotball stilte følgende tropp til turneringen:
Daniel Ihrstad Johansen, Leif Andre «Leffe» Larsen, Vegard Fjellstad, Åsmund «Fosinho» Foshaug, Ola Eriksen, Håkon Hagen, Håkon Kristiansen, Fredrik Kristiansen, Tom Erik «brøyteren» Ophus, Erik Skogbråten, David Skar, Håvard Martinsen, Andreas Gustavsen, Espen Bakke Torgersen, Lars Johannes Berg Byenstuen, Torje Syslak og Thomas Tørudstad, Martin Brække og Richard Alfstad.

Selv om vi stilte ganske mannsterke med 19 mann så var frykten på forhånd at vi kunne bli noe «lette» i denne turneringen (ikke bokstavelig ment….) i og med at etablerte spillere i lagoppstillingen som Trym Langerud, Ola Steinbakken, Trond Andre Jensbak, og Vegard Nyvoll manglet. Som om dette ikke var nok så måtte vi også klare oss uten vår egen fotballgud, Marius RE og Pep Guardiola-kloningen, Anders Sterud.

Trener Sterud ble erstattet som trener til denne turneringen av sportslig leder Andre Røed Kristiansen. Kristiansen har ingen lang erfaring som trener på dette nivået, men står for en klar og tydelig spillestil som etter sigende skal være inspirert av både Otto Rehhagel og Tony Pulis.

1. Kamp: Brumunddal 5 – 5 Nybygda
Målscorere Nybygda: Håvard Martinsen, Daniel Ihrstad Johansen, Fredrik Kristiansen, Tom Erik Ophus, David Skar.
Lagoppstilling Nybygda: IJ, Ophus, Espen BT, Fredrik K, Lars Johannes, Åsmund Fosinho, Håkon K, David Skar, Håkon Hagen, Thomas Tørudstad, Ola Eriksen.

Pre-match:

Det var en særdeles tent Nybygda-gjeng som ankom Stavsjø Stadion like før klokken 9 lørdag morgen. I lengre tid har flere av de sentrale aktørene rundt klubben opplevd at våre egne positive beskrivelser av egen klubb og spillere nærmest har blitt møtt med gapskratting av sentrale Brumunddal skikkelser. Mange av våre spillere har også en bakgrunn fra storebror Brumunddal hvor stort sett samtlige fikk den store fotballdrømmen knust etter at Brumunddal ikke ville gi oss lukrative A-lags kontrakter. Erkjennelsen av at man ikke ble fotballproff og istedet måtte finne andre måter å livnære seg på har vært brutal for mange av våre menn og ført til en revansjelyst som ikke lar seg beskrive med ord.

I garderoben før oppvarmingen ble taktikken preppet til minste detalj. En meget engasjert Andre Røed Kristiansen gikk grundig gjennom alle potensielle scenarioer. Spillergruppen lot seg spesielt imponere av at Kristiansen hadde med seg en rikelig mengde med videoanalyse, bl.a. fra Dalas hjemmetap mot Ottestad for et par sesonger siden hvor han detaljert pekte ut svakhetene til Dala sitt mannskap. I grove trekk kan man si at Kristiansen hadde analysert seg frem til at Nybygda var overlegne Brumunddal på kun et område; nemlig gj.snitt antall kilo per spiller.

Man ble enig om at den eneste mulige måten å slå dette Dala-mannskapet på bestod av 3 hovedpunkter:
1) Drøye tiden
2) Sørge for å få spillet ut på sidene slik at man begrenset seg til kun å forsvare seg mot innlegg imot
3) Skape generell frustrasjon blant Dalas spillergruppe


(En konsentrert trio fra Nybygda forbereder seg før kampstart)

Match:

Før kampen skulle altså lagene starte med x antall straffer tilsvarende nivået de daglig hører hjemme på i seriespillet. Brumunddal satt sikkert sine to straffer med henholdsvis Gaute «Grana» Granmo og keeper Emil Holst som straffetakere. Nybygda på sin side satt 5 av 6 straffer, men kaptein Espen BT måtte dessverre se sin straffe bli reddet av Holst. En dårlig turneringsstart for vår kaptein, men han skulle senere revansjere seg og vel så det…

Når kampen kom i gang fikk vi se et ærgjerrig Nybygda lag som holdt seg til den avtale kamplanen 100%. Første femmeter fra keeper IJ ble spilt i retning Kiwi Stavsjø til kollektiv himling med øynene fra Dalaspillerne. En ting Nybygda imidlertid ikke hadde forberedt seg på var at nesningene nok også trolig hadde sett for seg dette kampscenarioet. Arrangørklubben valgte derfor å operere med ballgutt (ironisk nok bare bak Nybygda sitt mål) for å sørge for at keeper IJ ikke kunne bruke de 75 sekundene per femmeter som vi i utgangspunktet hadde blitt enig om. Undertegnede bjeffet flere ganger til ballgutten med tydelig beskjed om å fjerne seg, men den standhaftige nesningen ignorerte alle utbrudd og bidro med det til å være den som hadde det største positivt bidraget iløpet av kampen hvis man ser det hele med Dala-øyne.

1.omgang var nok omtrent like severdig for den objektive tilskuer som et humorprogram ledet av Edvald Boasson Hagen og Frode Andresen, men for de med hjerte i Nybygda var det utvilsomt stor glede da vi gikk til pause på stilling 5-3 til Nybygda. Brumunddal hadde riktignok scoret et mål, men var svært frustrerte da dommeren blåste i fløyten etter de første 20. Antall ukvemsord som gikk mellom de ulike Dalaspillerne i denne omgangen var nøyaktig 5 ganger så mange som passninger Nybygda hadde hatt innad i laget. Etter denne omgangen så fortjener forøvrig midtbanespiller Håkon Kristiansen spesiell ros. Hans simulering av  en hodeskade, som lot oss få muligheten til å få igjen pusten midtveis i omgangen, var virkelig en Amanada-pris verdig! Strålende!

Nybygdas optimisme etter 1.omgang skulle imidlertid få seg en brå slutt. Kun sekunder inn i 2.omgang så scorer Brumunddal på en heading av Gaute Granmo etter et godt innlegg fra venstresiden. Når Brumunddal noe senere blir tildelt straffespark så innser vel de fleste at håpet om å ta poeng fra Brumunddal skulle forbli en urealistisk drøm. Trener Røed Kristiansen hadde riktignok lovet keeper IJ en sixpack med øl hvis han skulle redde et straffespark fra Granmo. Man var likevel resignerte da Granmo beveget seg mot 11-meteren, vel vitende om at Granmo er den mest sikre straffetakeren i Nord-Europa. Før Granmo skulle skyte tok undertegnede seg i at å tenke at det var større sjanse for å bli lottomillionær enn at Granmo ikke skulle skyte ballen i mål. Så skulle det skje et øyeblikk som definerer ikke bare fotballkarrierer, men også liv.

IJ kaster seg nemlig rett vei og redder straffen fra Granmo!!!!! Ord kan ikke beskrive hvilket lykkerus som gikk igjennom kroppen på alle med Nybygda sympati på Stavsjø. Om man likevel skal kunne tilllate seg å prøve å beskrive følelsen må vel «en ut av kroppen opplevelse» være den beskrivelsen som er nærmest sannheten. Strafferedningen var i høyeste grad en redning for historiebøkene. Når fremtidens nybygdinger skal høre historier om forfedrene er det INGEN tvil om at historien om strafferedningen til IJ vil kunne hevde seg og vel så det i konkurranse med historier om Ole Ellefsæters fantastiske prestasjoner i OL I 1968. Livet til vår keeper vil aldri bli det samme igjen.

Resten av kampen skulle forløpe seg som de lengste 10-15 minuttene i undertegnedes liv. Brumunddal kommer til en rekke avslutninger i denne perioden, men avslutningene blir enten herorisk blokkert av Espen BT, reddet av IJ, treffer metallet eller går i retning Helgøya Klatrepark. Tiden står nesten stille, men likevel viser klokken etterhvert at sensasjonen snart skal være et faktum. Dessverre så velger dagens dommer Frode Ihle å legge til nærmere 8 minutter i en omgang på 20 minutter!!!! Vi skal være de første til å innrømme at vi nok drøyet litt, men antall tilleggsminutter som dommeren ga Brumunddal fremstår like uforholdsmessig som straffen man får i enkelte arabiske land for butikktyveri. Brumundal klarer derfor å stjele med seg et poeng nærmere 6 minutter på overtid før dommeren omsider blåster i fløyta. Kampen ender 5-5.

Selv om det selvfølgelig er bittert og ikke vinne kampen er vi likevel utrolig stolte over å ha spilt uavgjort mot toppatletene fra Brumunddal. Vi registererer også at enkelte fra Dala mener de «tok lett på kampen». Ingen av oss i Nybygda har universitetsutdannelse i psykologi, men basert på den enorme jubelen på 5-5 og mishagsytringene underveis så er vi tilbøyelig til å tvile på at dette stemmer..

1 poeng mot Dala! En enorm start på turneringen for vår del.


(Dalas Gaute Granmo fikk det tøft i dueller både mot nybygdinger og nesninger denne dagen)

2.kamp: Nes – Nybygda 6 – 7
Mål Nybygda: IJ, Espen BT, Håvard M, Fredrik K (1x straffe + 1 frispark i ordinær tid), David Skar, Tom Erik Ophus. Kun Fredrik sitt er spillermål.
Lagoppstilling Nybygda: IJ, Fjellstad, Fredrik K, BT, Lars Johannes, Åsmund «Fosinho» Foshaug, Håkon Kristiansen, David Skar, Håkon Hagen, Martin Brække, Andreas Gustavsen. Stort sett alle innbyttere benyttet

Pre-match:

Om vi hadde fått lang tid til å forberede oss før Dala-kampen så skulle tilfellet være et ganske annet før oppgjøret mot Nes. Arrangørklubben hadde nemlig nokså beleilig trukket gruppespillet slik at vi skulle kamp rett etter kraftanstrengelsen mot Dala, mens nesningene selv alltid fikk minst en kamp hvile i gruppespillet. Når man i tillegg legger til at både dommere og ballgutter virket interessert i at vi skulle tape mest mulig mot Dala, så må man vel bare fastlå at arrangøren gjorde mest mulig for at vertskapet skulle hevde seg….

Laget blir enig om å nullstille seg etter Dala-matchen og å prøve å ha en langt mer offensiv holdning i denne kampen. Hvis ikke kreftene var helt borte så anså vi det som mulig at vi i denne kampen i det minste kunne låne ballen litt vi også.

Matchen:

Vi vinner straffekonkurransen 6-5 og får med det en god start. Også kaptein Espen BT er ved denne anledningen sikkerheten selv fra 11-meteren.

Kampen mot Nes skulle bli av det jevnspilte slaget. Til tross for at Marius RE ikke er en del av våre rekker på samme stadion som blitt døpt om etter hans herjinger tidligere på våren så klarer vi oss lenge bra mot nesningene.

En gjennombruddspassning skulle likevel bli svært så skjebnesvanger for oss. En nesning kommer alene mot keeper IJ som ser ingen andre muligheter enn å legge nesningen i bakken på uregelmentært vis 20 meter fra mål.  Dommeren er derfor nødt til å dra opp det røde kortet og vi blir redusert til 10 mann.

Vi må derfor justere oss tilbake til forsvarsmodus som i Dala-kampen. Dette går imidlertid bare sånn helt middels, og Nes scorer etterhvert det viktige 6-6 målet som gir poengdeling. Vel vitende om at de spiller 11 vs 10. så er det klart at momentumet på denne tiden er klart i favør av Nes.

Midtveis i 2.omgang så skal imidlertid dagens andre mirakel skje. Vi blir tildelt frispark på rundt 20 meter, og Fredrik Kristiansen limer ballen inn i krysset til enorm jubel fra samtlige lagkamerater. Resten av kampen klarer vi å forsvare oss på mesterlig måte, særlig anført av en særdeles opplagt Espen BT som etter to kamper må ha vært et hett diskusjonstema i juryen som skulle kåre «årets spiller» i RM. Vi vinner 7-6 mot Nes med 10 mann og med mange nøkkelspillere utilgjenglige pga. bryllupp og andre festlige aktiviteter. Stortapet mot Vingrom før fotballferien virker å være rundt 2000 år siden, og selvtilitten i gruppa når høyder som selv ikke selvbildet til Zlatan kan komme opp på.


(En svært tilfreds gjeng etter 4 poeng på 2 kamper)

3.kamp: Moelven 7 – 3 Nybygda
Mål Nybygda: Tom Erik Ophus, Håvard Martinsen, Fredrik Kristiansen.
Lagoppstilling Nybygda: Leif Andre «Leffe» Larsen, Ophus, Fredrik K, Espen BT, Lars Johannes, Åsmund «Fosinho» Foshaug, åkon Kristiansen, David Skar, Håkon Hagen, Martin Brække, Torje Syslak. Alle mann som kunne gå på beina ble benyttet iløpet av kampen….

Pre-match:

En optimistisk Nybygda-gjeng benyttet den to timers lange pausen fra kampen mot Nes til siste gruppekamp mot Moelv til en rekke mer eller mindre prestasjonsfremmende aktiviteter. Mens Dalaspillerne restituterer seg med isbad etter kampene så antok Nybygda at det ville vært klokt å helle i seg x antall burgere med cola, samt sitte helt rolig i solsteken og iaktta de andre oppgjørene. Dette virket svært så klokt helt til 22 svært tunge bein begynte på oppvarmingen til Moelv-kampen..

Realitetene var klare før Moelv-kampen. Vi trengte et uavgjortresultat mot Moelv for å gå videre til finalen på bekostning av Brumunddal. Vi var med andre ord et uavgjortresultat unna å oppnå et resultat som ville gi sjokkbølger over både fotball-Norge, men også deler av regionen. Det ryktes at prominente Brumunddøler som bor et stykke mellom Brumunddal og Nybygda, som duoen Geir Granmo og Per Sandbakken på et tidspunkt hadde distantert seg totalt fra storbyen og heller proklamert sin kjærlighet og tilhørighet til Nybygda.

Keeper IJ var utilgjenglig til denne kampen, og Leif Andre «Leffe» Larsen erstattet han mellom buret. Leffe har et enormt toppnivå, men har grunnet diverse helseutfordringer enkelte «blåmandager» i buret som resulterer i noen kostbare tabber. Vi håpet at dette ikke skulle være en av de, men heller en av de mange dagene hvor Leffe fremstår som bygdas svar på Gigi Buffon.

For å fornye oss litt valgte vi en litt annen straffeoppsetting til denne kampen. Ut med suspenderte IJ og kaptein BT og inn med Åsmund «Fosinho» Foshaug og Torje Syslak. Til tross for at både «Fosinho» og Torje hadde gått høyt ut og sagt at de var svært så gode på straffer så skulle dette vise seg å bli et svært så lite heldig valg. Både «Fosinho» og Syslak, og den tidligere svært så treffsikre Skar skulle nemlig ta straffespark som sammen med Håkon Taskerud sitt «panenka» forsøk mot Brumunddal alle var kandidater til årets verste straffespark på RM.

Etter straffekonkurransen ledet derfor Moelv 4-3, og selvtilitten falt på en så brutal måte som ingen har sett sett siden Claude Jeremiah Greengrass ble tatt med buksene nede og vel så det en rekke antall ganger i TV-serien Heartbeat (Med Hjartet på retta staden – norsk oversettelse).

Kampen:

Nybygda skulle imidlertid ikke gi seg uten en siste krampetrekning. I 1.omgang er man nemlig fullt på høyde mot et riktignok ungt Moelv-mannskap som valgte å spare sin solbrune kaptein Ken Andsjøn bl.a. Vi skaper 2 relative store sjanser på stillingen 4-3, og både herrene Syslak og Håkon Kristiansen kunne potensialt ha sovet dårlig hvis det hele hadde ebbet ut med 4-3.

I 2.omgang er det imidlertid TOTALT slutt på alle former for krefter. Brøyteren, Tom Erik Ophus gir jernet helt til krampa tar overhånd. Når den 100 kg+ tunge kraftbonden fra Nybygda får krampe i begge bein er det imidlertid slutt på alle krefter, og Ophus må bæres av banen av flere (u)heldige bønder fra Nes som alle slapp å gå på treningstudio senere på dagen for å få seg en styrkeøkt…Etterhvert blir også flere av spillerne svært så slitne, og en hel midtbane trygler nærmest gjennom de siste 10 minutten av 2.omgang om å bli byttet ut. Dessverre klarer ikke Andre Kristiansen å hoste opp hverken bestemødre, småbarn eller andre som kunne gjort en bedre jobb enn de 11 som er utpå og de fleste må derfor fullføre kampen. De siste minuttene handler derfor mest om å holde hjerteflimmeren i sjakk istedet for å gi Moelv noen form for kamp.

Kampen tar omsider slutt og Moelv vinner svært så fortjent 7-3. Vi i Nybygda må innse at et kosthold med øl, cola og grillmat holder et stykke, men ikke til å vinne Ringsakermesterskapet 2017. Vi er likevel stolte av innsatsen vår, og mener at kampen mot Brumunddal alene var nok til at samtlige spillere kunne nyte noe godt i glasset senere samme kveld under årets sommerfest uten å ha dårlig samvittighet.


(En sliten David Skar må innse at det ikke ble noen finale i RM 2017 på han)

En stor takk til Nes og Håkon Taskerud for et herlig initiativ! Vi satser på at dette blir en tradisjon i årene fremover. Nybygda vil garantert stille lag videre!

PS: Nybygda møter Nes på Tundraen 6.september. Nes vil stille supporterbuss til denne kampen. Vi hadde satt SVÆRT så stor pris på om hjemmefansen også mobliserer litt til denne kampen og sørger for en herlig ramme rundt et flott oppgjør!

Over og ut!